Investerer milliarder i to laksefabrikker på land i Ryfylke
ÅRDAL: Ved bredden av storlakselva i Årdal i Ryfylke starter byggingen av ny laksefabrikk til høsten. Grieg Seafood-sjef Andreas Kvame tar sikte på å produsere 24 millioner laks årlig på land i hjemkommunen Hjelmeland.
– Ingen tvil om at det er marked for dette, sier Andreas Kvame, konsernsjef i Grieg Seafood, den første globale oppdrettsgiganten som satser på landbasert matfiskproduksjon.
Sammen med Vest Havbruk og den Stavanger-baserte investorgruppen Omfar investerer konsernet 600 millioner kroner i første byggetrinn i det som blir et landbasert oppdrettsanlegg for postsmolt og matfisk. Gjennom selskapet Årdal Aqua skal de årlig produsere 5000 tonn fisk på land. Etter hvert skal produksjonen tredobles, hvis alt går etter planen.
Dette er den andre laksefabrikken i Hjelmeland, som Grieg Seafood er medeier i. Den første heter Tytlandsvik Aqua og startet produksjonen i januar 2019.
Begge laksefabrikkene bygges ut trinnvis. Ferdig utbygd vil hvert anlegg kunne produsere 15.000 tonn laks årlig, tilsvarende totalt 24 millioner fisk på 1–2 kilo. Totalt vil investeringene komme opp i et par milliarder kroner.
– Nå tar vi dette steg for steg. Vi mener investeringene er regningssvarende over tid, sier Andreas Kvame.
Grieg Seafood har tilsvarende utbygginger på gang i Finnmark, British Columbia og Newfoundland. Men Kvame synes det er ekstra hyggelig å skape arbeidsplasser og naeringsutvikling i hjemkommunen, hvor for øvrig han og kona satser stort på frukt og siderproduksjon.
– Markedet vil avgjøre om vi setter fisken i sjø når den er 1 kilo, eller om vi venter til den er 5 kilo. Målet er at all fisken vår i Rogaland skal vaere mindre enn ett år i sjøen, sier Andreas Kvame.
Kortere tid i sjøen
Denne uka fikk Grieg tildelt tre utviklingstillatelser for konseptet «Blue Farm» i havgapet utenfor Kvitsøy, Norges minste kommune i utstrekning. Konseptet er en flytende betongmerd med strekkforankring til havbunnen.
– For vår del og industrien generelt vil hovedproduksjonen i all overskuelig framtid skje i fjordene, men landbasert og offshore blir et godt supplement. Vi har en klar postsmoltstrategi sammen med Nils Viga og gjengen i Vest Havbruk. Gjennom postsmoltsatsingen vår tilegner vi oss kompetanse på hvordan større fisk produseres på land. Nå tar vi dette et steg videre og tester landbasert matfiskproduksjon, sier Andreas Kvame.
Nils Viga var regionsjef i Marine Harvest, nå Mowi, i en årrekke før han begynte å jobbe fulltid for familieselskapet Fister smolt AS. Fister Smolt er et settefiskanlegg med kar på land. Her stelles lakseyngelen det første leveåret. Når fisken er blitt 80–100 gram og kalles smolt, er den klar til å overføres fra ferskvann til sjø.
Før har regelverket sagt at fisken skal settes ut i sjø før den er 250 gram. Nye regler har gjort det mulig å vente. Det er her Årdal Aqua og Tytlandsvik Aqua kommer inn.
I stedet for å sette fisken på sjøen, skal smolten fortsatt bo på land. Kortere produksjonstid i sjø, skal gi mindre problemer med lakselus og legge grunnlaget for bedre fiskehelse, økt slaktevolum og reduserte kostnader per kilo.
– Vi har allerede et solid kompetansemiljø for landbasert akvakultur i Ryfylke, som frem til nå har vaert basert på produksjon av smolt og postsmolt. Med Årdal Aqua får vi styrket denne klyngen ytterligere, kommenterer Nils Viga, som blir daglig leder.
– Dette skaper bolyst Statssekretaer i Fiskeridepartementet, Trine L. Danielsen (H), var tidligere ordfører i Hjelmeland og har jobbet 20 år i oppdrettsnaeringen.
– Som tidligere ordfører vil jeg først og fremst si at Årdal Aqua og Tytlandsvik Aqua er kjempeviktige for lokalsamfunnet. Det er lokale krefter som satser og prøver noe nytt. Det betyr 25 arbeidsplasser og investeringene gir store ringvirkninger. Dette skaper bolyst og gjør at folk blir stolte, sier Danielsen.
Statssekretaeren er opptatt av at Norge skal beholde posisjonen som verdens beste oppdrettsnasjon.
– Verden trenger baerekraftig mat. Suget etter laks er stort. Markedet ligger der, men ingen kan se inn i glasskula. Derfor ser oppdrettsbransjen i flere retninger og er i rivende utvikling. Det utvikles landbaserte anlegg, lukkede anlegg i fjordene og til havs, med Salmar i tet. Hatten av for dette pilotprosjektet i Årdal, som de neste 3–4 årene vil gi kunnskap som er gull verd for andre som vil etablere landbaserte anlegg. Så må myndighetene sørge for at dette skjer på skikkelig vis og byråkratiet må tørre å se framover og ta litt risiko, sier Trine Danielsen.
Store ringvirkninger
Dagens ordfører, Bjørn Laugaland (Sp), er ikke mindre begeistret for milliardsatsingen.
– Vi ønsker dette velkommen og vil gjøre alt vi kan for at Årdal Aqua skal få det til. Dette er folk som vet hva de holder på med, de har vist at de får det til. For oss er 25 arbeidsplasser av stor betydning, og ringvirkningene gjør at det blir mye mer enn det, sier Laugaland.
Eivind Helland er sjef i nettverksorganisasjonen Blue Planet.
– Jeg er mektig imponert over laksefabrikkene i Ryfylke. Dette er foregangsbedrifter som bygger ut trinn for trinn, hall for hall, fordi det er så store investeringer, av hensyn til biosikkerhet og på grunn av at renseteknologien er så ny. Man gjenbruker 99,9 prosent av vannet, det er imponerende. Så langt er resultatene veldig spennende. Hvis dette ikke var økonomisk lønnsomt, hadde de aldri gjort det, sier Helland.
Dette er folk som vet hva de holder på med, de har vist at de får det til. For oss er 25 arbeidsplasser av stor betydning, og ringvirkningene gjør at det blir mye mer enn det.
Hjelmeland-ordfører Bjørn Laugaland (Sp)
Bli med Ruben Hollund Espeland, Simen Holvik og de andre i følget på løpetur fra Eigersund til Stavanger. Dette gjør de for å legge livets smerte bak seg.