Morsmålslaerere mot pandemien!
KRONIKK: Innvandrere stoler mer på informasjon fra ansatte i skolen enn fra helsemyndighetene. Morsmålslaererne er spesielt godt egnet.
En morsmålslaerer som vi har intervjuet, forteller for eksempel om ei jente fra Øst-Europa som leser norsk flytende. Men det er bare den tospråklige laereren som kan gjennomskue at jenta ikke egentlig forstår innholdet i det hun leser når hun forsøker å forklare det på morsmålet.
Andre morsmålslaererne gir oss eksempler på elever de har hjulpet som har tatt høyere utdanning og fått seg et godt yrke.
Samtidig bidrar morsmålslaererne også til at elevene får en trygg, flerkulturell identitet gjennom å bygge bro mellom skole og hjem. De hjelper ofte familiene som prøver å henge med på skoleaktivitetene. De bidrar til oppklaring av divergerende kultursyn på opplaering og oppdragelse. De motiverer familiene til å utvikle morsmålet og støtter eleven i å bli bedre i norsk.
Morsmålslaererne forklarer også at skolen er helt avhengig av et godt samarbeid med foreldrene. De formidler oppgavene på foreldrenes eget språk slik at eleven kan bearbeide stoffet både på norsk og på sitt eget morsmål samtidig som foreldrene bidrar konstruktivt.
Bruk morsmålslaererne i covid-19-kampen! Kunnskapsutveksling angående smittevern kunne vaere et eksempel på samarbeidsoppgaver.
På tross av den viktige rollen morsmålslaerere har, er denne gruppen på vei ut av den norske skolen nasjonalt. Utdanningsdirektoratet viser at fra 2015 til 2020 er tallet elever med tospråklig fagopplaering redusert fra 14.162 til 10.624, mens 43.394 i 2015 og 39.808 i 2020 fikk saerskilt norskopplaering på 1.–10. årstrinn (GSI – Grunnskolens informasjonssystem (udir.no)).
I mange fylker benytter nesten ikke morsmålslaerere lenger. Men vestlandske fylker, – med Bergen og Stavanger i spissen med noe ulikt organiserte tilbud
– er denne laerergruppen fremdeles en viktig gruppe i grunnskolen. Vestlandsk kunnskapsgrunnlag basert på gode erfaringer har dermed en unik mulighet for å bruke denne saerkompetansen i pandemien.
Det vil også motvirke en økende usynliggjøring av denne viktige laerergruppen!
Vi trenger morsmålslaererne! Morsmålsundervisningen handler ikke bare om å laere seg norsk. Det handler like mye om å forstå sin egen kultur i relasjon til den norske og til de globale utfordringene alle står overfor som barn og voksne. Her viser vi til en kronikk vi har skrevet om klimaendringer og morsmålslaerere, publisert i 2020 («Morsmålslaerere er brobyggere i en økologisk krise» (utdanningsnytt.no).
Mange av morsmålslaerere er selv innvandrere til Norge og har opplevd hvordan det er når man i begynnelsen verken kjenner språket eller de sosiale og kulturelle kodene. De har kjent på sårbarheten i å komme «utenfra», og samtidig vet de hva som trengs for å bygge tillit og kunnskap.
Derfor mister Norge en verdifull kompetanse når morsmålslaerere ikke benyttes i skolen, både i pandemikrisen og i det langvarige integreringsarbeidet. Morsmålslaerere overfører verdier og kunnskaper på norsk og på morsmålet, samtidig som de er brobyggere mellom hjem, skole og samfunn.
Vi må benytte deres flerspråklige og flerkulturelle kompetanse og anerkjenne deres verdifulle bidrag for å arbeide for et mer inkluderende, flerkulturelt samfunn.
Kompetansen Bergen har utviklet gjennom å satse på morsmålslaerere, bør vaere et eksempel til etterfølgelse for resten av landet, samtidig som en jobber videre for å bedre deres arbeidsvilkår. Covid-19-pandemien synliggjør hvor viktig det er at alle er informert og deltar aktivt, og rollen som morsmålslaerer vil ikke bli mindre aktuell med tanke på klimakrisen vi alle står overfor.
Dette er en del av andre langsiktige klimatiltak slik det ble argumentert fra et annet faglig hold i kronikken «Norske klimatiltak er det motsatte av kortsiktige prosjekter» i Stavanger Aftenblad (1.11.2020).
Morsmålslaererne har kjent på sårbarheten i å komme «utenfra», og samtidig vet de hva som trengs for å bygge tillit og kunnskap.