Nytt teaterstykke undersøker menneskenes aller verste sider
TEATER: Det er Jens Bjørneboes storverk «Bestialitetens historie» som behandles i det ferske teaterstykket «Landet Kaos».
Regissør Mari Kjeldstadli har ingen problemer med å finne dagsaktuelle temaer i de flere tiår gamle romanene.
En glassvegg midt i rommet gir nesten inntrykk av at publikum ser inn i et speil. Men veggen som skiller publikums stoler fra skuespillernes domene i Kjellerteatret på Rogaland Teater er et godt eksempel på hvordan scenografien er tilpasset dagens koronavirkelighet.
Bare to skuespillere deltar i dette helt ferske stykket, basert på Jens Bjørneboes trilogi «Bestialitetens historie», som handler om menneskenes ondskap. Hovedvekten ligger på den siste boka, «Stillheten», hvor blant annet europeernes skyld i utviklingslandenes nød utforskes.
Mari Strand Ferstad og Mette Arnstad spiller en yngre og en eldre person av en navnløs kvinne, som sitter fast et sted i Nord-Afrika, med hukommelsestap, mens hun tar et slags oppgjør med seg selv, sin fortid og sitt eget verdensbilde.
Oppgjør med kolonialismen
I likhet med mange andre hadde regissør Mari Kjeldstadli en Bjørneboe-periode i ungdommen, og syntes det var interessant å oppleve verket igjen sett med nåtidens briller.
– Det har virkelig gitt meg et innblikk i mitt 16-årige jeg. Jeg har prøvd å ta med det som fortsatt oppleves som relevant i dag, og har laget en egen historie om en kvinne, basert på Bjørneboes tekster. I likhet med bøkene er dette et helt klart oppgjør med kolonialismen, men det handler mest om hvordan den fortsatt angår oss i dag, og hvilke spor den har satt i kulturen vi har vokst opp i, sier Kjeldstadli.
– Det er et oppgjør med løgnene. Da jeg leste boka da jeg var ung, var det så sterkt, da jeg leste den om igjen i forbindelse med arbeidet med dette stykket, tenkte jeg at han fortsatt har rett. Det synes jeg det var flott å oppleve. Jeg er fortsatt imponert over Bjørneboes forståelse av menneskesinnet, sier Mette Arnstad.
– Vi vil unngå å vaere konfronterende, det handler mer om å ta et oppgjør med seg selv og sitt eget verdensbilde, sier Mari Strand Ferstad, som spiller den yngste versjonen av stykkets eneste rollefigur.
Høyintellektuelle temaer Kjeldstadli peker på utrullingen av koronavaksiner som et eksempel på hvordan Bjørneboes tekster har relevans i vår tid.
– Dette er et godt eksempel på hvordan skjevhetene i verden fortsatt eksisterer, ved at de fattige landene er de siste som får vaksinert befolkningen, sier Kjeldstadli.
Hun tror stykket vil trekke til seg publikummere som allerede har et forhold til Bjørneboe.
– Det er høye intellektuelle temaer som diskuteres her, sier hun.
«Landet Kaos» har urpremiere 29. januar. I skrivende stund råder det en del usikkerhet omkring hvordan premiereforestillingen vil bli, både med tanke på antallsbegrensninger og regjeringens nye anbefaling om å ikke oppleve kultur på tvers av kommunegrensene. Slik reglene er i dag, blir det antakelig 10 personer i salen.
– Det blir fint det også. Og det blir en helt annen type opplevelse, sier Kjeldstadli.
Jeg er fortsatt imponert over Bjørneboes forståelse av menneskesinnet.
Mette Arnstad