Fire kommuner – ett virus
LEDER: Det er ikke det minste rart at folk kan bli forvirret av stadig nye koronaregler. Derfor er det en stor fordel om reglene i kommunene i vår region er like.
I ni måneder har vi nå forholdt oss til en blanding av forbud, påbud, anbefalinger, oppfordringer og tips. Alle er gitt i beste mening. Hver uke benker vi oss foran skjermene for å følge pressekonferansene med Erna Solberg, Bent Høie, Espen Nakstad og Camilla Stoltenberg.
Og stadig vekk kaster vi oss over nyheter fra våre lokale ordførere og smittevernleger. Vi i Aftenbladet merker godt at tørsten etter informasjon og nyheter om koronaen er nesten uslokkelig. For tiden er dette kanskje medienes viktigste jobb: Å gi folk informasjon om pandemien, i alle dens avskygninger.
Det er slett ikke til å bli forundret av at de stadig skiftende reglene gjør folk forvirret. Noen regler er nasjonale og bindende for alle kommuner, andre er lokale og gjelder bare i den enkelte kommunen. Noen regler er absolutte, mens andre kan tolkes.
Blant de mange nye begrepene vi har laert siden 12. mars er ord som «mutasjon», «kohort», «naerkontakt», «Teams-møter» og «smittetall». Vi har laert oss å bruke maske og nyse i albuekroken, og som nasjon har vi sannsynligvis aldri vaert renere på hendene enn vi er nå.
I det store og hele har vi dessuten vaert veldig flinke. Sammenliknet med nesten alle andre land i Europa har Norge håndtert krisen på en eksemplarisk måte. Onsdag innførte for eksempel Nederland portforbud, et så drastisk tiltak at den norske regjeringen har arbeidet hardt med det juridiske grunnlaget for det. Det vil forhåpentlig ikke bli nødvendig her i landet.
Her i vår del av landet, og kanskje saerlig på NordJaeren hvor en stor del av oss bor, krever det ekstra innsats å koordinere tiltakene mellom kommunene. Ulik praksis i kommunene kan skape uønskede situasjoner. Derfor er det bra at det er tett og hyppig kontakt mellom ordførerne og kommunedirektørene.
Kommunestrukturen på Nord-Jaeren har allerede gjort regionen til norgesmester i interkommunalt samarbeid. Det spørs om ikke en felles smittevernlege også hadde vaert en god idé. Andre sentrale funksjoner innen samfunnssikkerhet er jo allerede organisert slik, som politi, brannvesen, vann- og strømforsyning.
Når pandemien en gang er over, og det vil den vaere i løpet av dette året, venter et stort arbeid som handler om å evaluere hvordan samfunnet taklet krisen, og finne ut hva vi kan gjøre bedre neste gang landet rammes. Da er det helt naturlig å diskutere organiseringen av det lokale og regionale smittevernet.
I mellomtiden er det bare å vaske hender, holde avstand, puste med magen og holde ut. Det går mot lysere tider, både billedlig og bokstavelig talt.
Noen regler er nasjonale og bindende for alle kommuner, andre er lokale og gjelder bare i den enkelte kommunen.