Jobben som Rogfast-sjef er utlyst på nytt
VEIPROSJEKT: Statens vegvesen har forlenget søknadsfristen på stillingen som prosjektleder for Rogfast, Norgeshistoriens største veiprosjekt.
Det er uavklart hvem som skal fylle skoene etter de to erfarne prosjektlederne som har ledet Rogfast fram til nå: Dagens prosjektleder Tor Geir Espedal, som tidligere ledet utbyggingen av Rennfast på 1990-tallet og Gunnar Eiterjord, som førte Ryfast-prosjektet i mål.
Da søknadsfristen gikk ut 12. januar var det 20 søkere på listen, men ingen fra den lokale prosjektorganisasjonen. Stillingen er utlyst på nytt med søknadsfrist 7. februar.
– Den første stillingsannonsen ga god respons i markedet med 20 interesserte. Likevel tror vi at det flere som kan tenke seg å søke på denne stillingen, og vi ønsker å gi dem en sjanse til å melde seg på. Vi er usikre på om utlysningen forsvant litt i jule- og nyttårshelgen og har konkludert med at vi forlenger søknadsfristen, opplyser Kjartan J. Hove, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, som blir Rogfast-sjefens overordnede.
Ved å forlenge søknadsfristen håper Vegvesenet at aktuelle personer kommer på banen.
– De som har meldt seg til nå er søkere med stort spenn både i utdanning og alder. Slik sett er det en spennende søkerbunke, men ettersom dette er et av landets største samferdselsprosjekt håper vi på enda bredere deltakelse, legger Hove til.
Han påpeker at E39 Rogfast er et stort tunnelprosjekt, men det er også et prosjekt med veiløsninger i dagen og med kobling til andre etater, til naboer og til kommuner.
– Personen som blir plukket ut som prosjektleder vil derfor bli vektet ut fra utdanning og erfaring, både faglig og knyttet til å sikre gjennomføring og skape gode relasjoner på mange plan. I løpet framover vil jeg ta en runde med utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik for å lufte spørsmålet om divisjonen kan ha personer som bør oppfordres til å søke, opplyser Hove.
Mange fallgruver
Den som får jobben skal lede prosjektet gjennom tre svaert store tunnelkontrakter på 3–4 milliarder og en svaer elektrokontrakt. Her er det mange fallgruver. y Markedet er usikkert, fordi kontraktene er så store. Dette er kjent fra før. Konkurransen om den første Kvitsøy-kontrakten ble avlyst, fordi det eneste godkjente anbudet var 1 milliard kroner over anslaget til Statens vegvesen. y Hvis kostnadsrammen i de store kontraktene blir sprengt, kan det føre til ny byggestopp. y Utbyggingen skal pågå i 10 år, til 2031. Framdriften så langt fram i tid er usikker. y Geologien under Boknafjorden kan gi utfordringer for entreprenørene. Det er mektige svakhetssoner, altså råttent fjell. y Utsatt byggestart og eventuelle forsinkelser vil bety eskalerende kostnader.
30 vil ha Kvitsøykontrakt Kontraktene rulles ut en etter en, for å få god konkurranse. Det første signalet kommer 27. januar. Da arrangeres tilbudskonferanse for Kvitsøytunnelen. Kostnaden er anslått til 600–800 millioner kroner.
– Det er 30 påmeldte til tilbudskonferansen, opplyser avtroppende Tor Geir Espedal, som naermer seg pensjonsalder.
I første runde er det en prekvalifisering, som avgjør hvilke 3–5 entreprenører som skal få gi tilbud. Kontrakten tildeles i august.
Vegvesenet regner med byggestart i høst.
Fylkesordfører Marianne Chesak sitter i referansegruppa for Rogfast-prosjektet, som hadde orienteringsmøte torsdag. Etter møtet skrev Ap-politikeren på sin Facebook-side at det blir spennende å følge prosjektet videre.
– Det blir gjort et betydelig arbeid på klima og miljø i byggingen av Rogfast. Dette er snakk om en varig endring av kultur og holdninger, som jeg er imponert av. Allerede er det kuttet 25 prosent av CO2-utslippene i materialvalg og tekniske løsninger. Det blir gitt bonus til entreprenører som oppnår bedre resultater enn de krav som stilles på miljø, påpekte Chesak.
Kvitsøy-ordfører Stian Bjørsvik er fornøyd med at det naermer seg byggestart.
– Vi glad for at det ikke legges opp til endring i reguleringsplaner på Kvitsøy. Dette betyr at noen av de foreslåtte kuttforslagene på Kvitsøy ikke vil bli gjennomført, kommenterer han.