Et døgn etter Bidens debut støter Kina og USA sammen
BEIJING: Kina innfører sanksjoner mot 28 av Trumps tidligere toppfolk, samtidig som Bidens nye utenriksminister sier seg enig med sin forgjenger i at Kina begår folkemord i Xinjian-regionen.
Så lenge Donald Trump fremdeles var president lot den kinesiske toppledelsen hevnen vente på seg, men i nesten samme minutt som Joe Biden ble innsatt slo de til.
Det kinesiske utenriksdepartementet sendte ut en uttalelse om at Kina med øyeblikkelig virkning ville innføre sanksjoner mot 28 personer som har tjent som toppfolk for Donald Trump.
Disse personene og deres naere familiemedlemmer kan dermed ikke reise til Kina, Hongkong og Macau. I tillegg vil bedrifter og institusjoner som er forbundet med personene på den nye sanksjonslisten heller ikke kunne gjøre forretninger eller andre aktiviteter innenfor Kinas grenser.
Blant personene på listen finner vi den nå forhenvaerende president Donald Trumps utenriksminister, Mike Pompeo, nasjonal sikkerhetsrådgiver Robert O’Brien, handelsrådgiver Peter Navarro, helseminister Alex Azar, viseutenriksminister David Stilwell og FN-ambassadør Kelly Craft.
Også Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton samt tidligere rådgiver Steve Bannon er å finne på listen.
Kinesisk hevn
– I løpet av de siste årene har visse anti-kinesiske politikere i USA ut fra deres selvopptatte politiske interesser, fordommer og hat mot Kina, samt uten å ta hensyn til den kinesiske og amerikanske befolkningens interesser, planlagt, fremmet og utført en rekke vanvittige tiltak som grovt har grepet inn i Kinas indre anliggender, undergravd kinesiske interesser, fornaermet den kinesiske befolkning og alvorlig forstyrret relasjonene mellom Kina og USA. Det skrev det kinesiske utenriksdepartementet i sin uttalelse.
Departementet viste ikke til konkrete episoder, men fra navnene på listen å dømme kommer sanksjonene angivelig som hevn for flere av Trump-regjeringens handlinger.
Mike Pompeo brukte for eksempel en stor del av tiden sin som utenriksminister på å fordømme Kina som et kommunistisk diktatur, mens handelsrådgiver Peter Navarro var en av de ledende arkitektene bak USAs handelskrig med Kina. Helseminister Alex Azar vekket Kinas vrede i fjor ved å besøke Taiwan, som den hittil høyest rangerte amerikanske ministeren siden USA i 1979 formelt avbrøt de diplomatiske forbindelsene med Taiwan og flyttet ambassaden sin til Beijing.
De nye sanksjonene ble møtt med en sarkastisk bemerkning fra John Bolton.
– Jeg aksepterer denne prestisjefulle anerkjennelsen av mine ubøyelige bestrebelser på å forsvare amerikansk frihet, skrev han på Twitter.
Meddelelsen fra det kinesiske utenriksdepartementet kunne leses som en advarsel til den nye Biden-regjeringen om at Beijing er klar til å slå hardt igjen hvis Joe Biden fortsetter Trumps konfrontasjons og Kina-kritiske linje.
Bidens folk slår tilbake Budskapet ble også oppfattet i Washington, hvor uttalelsen mindre enn et døgn etter Joe Bidens innsettelse ble årsak til det første sammenstøtet mellom den nye amerikanske regjeringen og Kina.
Emily Horne, talskvinne for Bidens nasjonale sikkerhetsråd, tok sterkt avstand fra de nye sanksjonene og oppfordret både demokrater og republikanere til å stå sammen mot Kina.
– Amerikanere i begge partier bør kritisere dette uproduktive og kyniske påfunnet. President Biden ser fram til å arbeide sammen med ledere i begge partier om å sette Amerika i stilling til å utkonkurrere Kina, sa hun ifølge tv-kanalen Al Jazeera.
Også på et annet punkt la den nye Biden-regjeringen opp til konfrontasjon med Kina.
Den avgående utenriksministeren Mike Pompeo beskyldte tirsdag, som en av sine siste handlinger, Kina for å begå fol
kemord og forbrytelser mot menneskeheten i Xinjiang-regionen, hvor opp mot en million muslimer ifølge FN blir sendt i interneringsleirer.
Blinken med krass kritikk Samme dag erklaerte Antony Blinken, som Joe Biden har utnevnt til utenriksminister, at han var enig i beskrivelsen og kalte i tillegg interneringsleirene for konsentrasjonsleirer.
– Å tvinge menn, kvinner og barn inn i konsentrasjonsleirer, prøve reelt å gjenoppdra dem til å bli tilhengere av det kinesiske kommunistpartiets ideologi, alt det peker mot et forsøk på å begå folkemord, sa han ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Joe Biden har lovet å styrke USAs innflytelse i Latin-Amerika, men her møter han tøff konkurranse fra Kina som har festet grepet der under Donald Trump.
Til tross for krass retorikk, har de siste fire årene først og fremst vaert preget av manglende interesse for regionen fra den amerikanske presidentens side.
Kina i Latin-Amerika
Kina har på samme tid styrket sin innflytelse gjennom lån og investeringer, og den siste tiden også gjennom medisinsk diplomati ved å donere munnbind og medisinsk utstyr til desperate latinamerikanske regjeringer, melder NTB.
– USA har under Trumps ledelse etterlatt seg et tomrom som Kina har vaert mer enn villige til å fylle, sier Guillermo García Montenegro i tankesmia The Inter-American Dialogue i Washington.
USA er fortsatt Latin-Amerikas fremste handelspartner på alle områder.
Om man ser bort fra USAs naermeste naboland Mexico, så passerte Kina alt i 2018 amerikanerne, målt i samhandel med resten av regionen, ifølge Reuters.
Den trenden fortsatte også året etter og er et resultat av 15 år med kinesiske investeringer, først innenfor råvarer som olje og kobber. Senere har kineserne spredt sine investeringer og de siste årene styrt dem mer inn mot sektorer som energi, infrastruktur, logistikk og telekommunikasjon.
På et kontinent med mange mørke minner om USAs dominans under 1900-tallet, råder det også en økende uro for hvordan diktaturstaten Kina kan komme til å utnytte sin voksende innflytelse.
Ett eksempel er Chile, der det nå reises krav om å regulere utenlandske investeringer. Den debatten har blusset opp fordi et statlig kinesisk selskap er i ferd med å ta kontroll over mer enn halvparten av elektrisitetsdistribusjonen i landet.