Strikkevotten er kastet
USA-ANALYSE: Teknologipolitikk blir mer sentralt for
Joe Biden enn for noen tidligere president
Man vet det har vaert en rolig innsettelse av president Joe Biden når det som går viralt fra begivenheten, er bilder av senator Bernie Sanders med strikkevotter, samt biter fra den for øvrig vidunderlige diktopplesningen av Amanda Gorman. Det var som å starte på nytt, før verden og internettet gikk bananas.
Tidsforskyvningen ble understreket av Trump-familiens fravaer, som på den måten skrev seg selv ut av de amerikanske presidenters familiealbum. Det ble samtidig understreket ved at Twitter nullstilte alle som fulgte Potus-kontoen, den offisielle kontoen som tilhører den sittende presidenten til enhver tid. Trump overtok Obamas 13 millioner følgere, men Twitter har altså ikke ønsket at Biden skulle overta Trumps følgere. De har dermed gjort ham en stor tjeneste ved å ikke la ham overta millioner av Trump-følgere.
Trump og Twitter
Den rolige innsettelsen betyr imidlertid ikke at de mange høylytte Trump-tilhengerne og konspirasjonsteoretikerne har forsvunnet, men de tar opp markant mindre plass på de store sosiale mediene enn tidligere. De har til gjengjeld søkt seg til langt mindre plattformer som Parler, Gab og MeWe. Trump lovde tilhengerne sine at han skulle komme tilbake, så det er altså ingen grunn til å tro at splittelsen og vanviddet er forbi.
Om man skal si noe pent om den avgående presidenten er det at han fikk kontrastene og problemene oppe på overflaten. Som meitemarker etter et skybrudd piplet all verdens konflikter opp til overflaten og krevde vår oppmerksomhet.
Hans gjentatte støtte til konspirasjonsteoretikere og uromakere fikk ham rettmessig utestengt fra Twitter, og det var en påminnelse den vestlige verden hadde bruk for: Ja, tek-kjempene bestemmer helt selv hvem som har en stemme i den offentlige debatten på internettet. De fungerer som et parallellsamfunn med egne regler og straffer, uten transparens og klagemuligheter. Blir du kastet ut av klubben er det bare ergerlig. Spørsmålet som opptar politikere både i USA og Europa er derfor hvorvidt vi kan gjenskape et internett hvor Facebook, Google og Twitter har mindre kontroll over den offentlige debatten på internettet, samt hvor det kan vaere lettere for småselskaper å bryte gjennom og skape økt konkurranse.
Bidens kamp
Trump truet flere ganger med å regulere big tech, men det ble det aldri noe av. Kan Biden gjøre opp med Obama-årenes laissez fairetilnaerming til tek-kjempene og levere på teknologiregulering? I så fall må han levere på fire viktige punkter på dagsordenen innenfor teknologipolitikk i sin presidentperiode.
For det første vil det vaere et massivt fokus på antitrust-lovgivning og på om man kan dømme tek-kjempene for å utnytte monopolene sine til å knuse konkurrenter og oppnå andre fordeler. Her er både Apple, Google, Amazon og Facebook anklagd i omfattende antitrust-undersøkelser i både Washington D.C, og delstatene. Viktigheten av dette emnet blir understreket av Bidens valg av Merrick Garland til justisminister, idet han tidligere har jobbet inngående med antitrust, og han får blant annet ansvaret for statens omfattende monopolsak mot Google.
For det andre handler det om seksjon 230, en del av loven som siden 1996 har fritatt teknologiplattformene for juridisk ansvar for det innholdet som legges ut på sosiale medier. Ved å gjøre om seksjon 230 kan man dermed pålegge plattformene å fjerne skadelig innhold, som man for eksempel har gjort i Tyskland, hvor hatprat må fjernes innen 24 timer.
Det samme kan gjelde desin
formasjon om covid-19 og voldsoppfordringer. I tillegg kan man holde dem ansvarlige for hva de fjerner, for eksempel hvem de utestenger fra plattformene deres. Det må samtidig forhindre de sosiale mediene i, for sikkerhets skyld, å fjerne en masse lovlig innhold for å unngå bøter eller andre sanksjoner.
Det digitale gapet
For det tredje vil det vaere fokus på det digitale gapet, når det gjelder tilgang til raskt internett og digitale ferdigheter. Det er en opplagt dagsorden for Biden, spesielt i en koronatid hvor barn har hjemmeskole og voksne arbeider hjemmefra, og hvor internettbedrifter gjør det godt. Dårlig internett fører til dårlig utdannelse og faerre jobbmuligheter, noe som spesielt rammer de fattigste amerikanere.
For det fjerde er det delingsøkonomien og tek-arbeidernes rett til å danne fagforeninger. Bidens valg til arbeidsminister er Bostons borgermester, fagforeningsmannen Marty Walsh. Han må ta opp kampen med Silicon Valley om å gjøre løst ansatte delingsøkonomi-arbeidere til medarbeidere med de rettighetene det innebaerer. En viktig alliert er tek-kjempenes egne medarbeidere, som gjennom en årrekke har blitt overvåket og motarbeidet av deres egne arbeidsgivere i forsøk på å forhindre dem fra å organisere seg og dermed oppnå felles rettigheter.
De neste fire årene byr dermed på faerre skadelige Twitterslagsmål og mer politiske bryting mellom Biden-regjeringen og tekkjempenes toppledere.
Strikkevotten er kastet.