Kommunen spiller rulett med vaksineprioriteringen
SMITTEVERN: Slik situasjonen er nå, spiller Stavanger kommune rulett med både fastlegetjenesten og covid-vaksineringen.
Når en skal ut å fly, får man en sikkerhetsgjennomgang: «Ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre». Når en laerer førstehjelp, er aller første bud at en skal sjekke for fare før en går inn i situasjonen. Tanken bak er at en skadet hjelper ikke kan hjelpe andre. I tillegg, hvis hjelperen selv blir skadet, har neste hjelper en ekstra pasient å ta seg av.
Forskrift om covid-vaksinering gir kommunen ansvaret for å vaksinere sine innbyggere. Fastlegene har imidlertid fått en nøkkelrolle i arbeidet: De skal identifisere og vaksine risikopasientene på sin pasientliste.
Aldri hatt høyere aktivitet
De fleste fastleger forstår godt at dette er den mest fornuftige måten å organisere arbeidet på. Slik helsevesenet er lagt opp i Norge, har fastlegen blant annet som jobb å diagnostisere, behandle og eventuelt henvise pasienter videre til organspesialister dersom det er behov for dette. Disse arbeidsoppgavene gir fastlegene god kunnskap om sårbare pasienter på listen. Vaksinejobben kommer på toppen av disse kjerneoppgavene. Dette på en tid hvor HELFOs oversikt over aktivitet hos fastlegene viser at de aldri har hatt høyere aktivitet enn nå.
Må beskyttes
For at et slik system skal fungere må de som skal utføre jobben, hele tiden vaere operasjonelle. Fastlegene og helsesekretaerer må beskyttes fra smitte. Man tenker kanskje at tilstrekkelig beskyttelsesutstyr gir god nok beskyttelse mot smitte. Men når en post på Stavanger Universitetssjukehus som behandler covidpasienter, og som derfor har optimale rutiner på bruk av smitteutstyr, opplever å få smitte inn i personalgruppen, så vet vi at dette dessverre ikke alltid er tilfelle. Som Christersson sa i et intervju med Aftenbladet 18.12.20; vi er bekymret for at økt sykefravaer blant leger og hjelpepersonell på fastlegekontorene kan føre til at en vil slite både med vaksinering og med å gjennomføre de vanlige arbeidsoppgavene.
Pr. 21.1.21 har Stavanger vaksinert 9,0 innbyggere pr 1000. Sandnes har vaksinert 7,4, Sola 7,6 og Hå 6,8. Hjelmeland har vaksinert 11,6 pr. 1000 av sine innbyggere. I Hjelmeland var de første som fikk vaksine de to fastlegene i kommunen, turnuslegen og sykepleier som jobber på legekontoret. Dette til tross for at Hjelmeland er den av disse fem kommunen med størst andel av befolkningen over 85 år (27,7/1000 innbyggere). De respektive andelene er 17,9, 14,4, 15,1 og 16,6 pr. 1000 for henholdsvis Stavanger, Sandnes, Sola og Hå. I Hå er de fleste fastlegene vaksinert, og i Sandnes er planen å ha vaksinert alle fastleger i løpet av neste uke. I Sola prioriteres fastleger høyest og pr. nå er de omtrent halvveis i vaksineringen av disse. Dette virker smart. Da kan vaksinering fortsette uten at man trenger vaere engstelige for at viktige ledd i vaksineringskjeden faller fra.
I Stavanger har man valgt en annen strategi. Her er åtte av omtrent 150 fastleger vaksinert så langt. Ingen av helsearbeiderne på fastlegekontorene er vaksinert enda. Den videre planen er å vaksinere ett helsepersonell på fastlegekontor pr. hetteglass med vaksine á seks vaksiner. Neste uke får Stavanger 49 hetteglass. Uken etter vet vi ikke. Det kan komme vaksine fra andre produsenter som kan bedre tilgangen betydelig, men dette vet vi ikke.
Risikopasienter kan rammes Realiteten er at dersom et legesenter skulle få smitte blant sine ansatte, kan dette i verste fall bety at ingen risikopasienter som tilhører dette kontoret, får vaksinen som de skulle hatt før etter at legesenterets isolasjonstid er over. Det er nemlig ikke sånn at nabokontoret uten videre kan overta vaksineringsarbeidet for kontoret som er satt ut av spill. Til det er fastlegetiden for marginal.
Man kan spørre seg om det ikke ville vaert lurere å sørge for at de som skal og må ivareta en kritisk del av vaksineringsarbeidet, ikke risikerte å bli satt ut av spill. Dette synes å vaere lagt til grunn for prioriteringene i nabokommuner.