Ny plate fra Det Andre Skambankt
BRYNE: Da koronaen kom, droppet Skambankt planene om en ny, høyenergisk rockeplate og gikk heller på oppdagelsesferd.
– Det finnes to Skambankt akkurat nå, sier Terje Winterstø Røthing.
I godt og vel 15 år levde Skambankt-fansen med et favorittband som stadig kom med harde, sinte og tunge album. Veldig mye skjedde mellom debuten «Skambankt» i 2003 og «Horisonten brenner» i 2018, men noe lå fast: Skambankt var et hardt, tungt rockeband.
Så skjedde det noe. Etter 25 år med knyttet neve (bandet ble startet i 1994), og noen akustiske konserter, ga de for to år siden ut «1994», et akustisk album. Flere rockeband har gjort den øvelsen, for så å vende raskt tilbake til strøm og knyttneve igjen.
Det har ikke Skambankt gjort. Denne uken slipper de albumet «Jaertegn». Her er strømmen riktignok tilbake, og gitarene plugget i. Likevel er det annerledes enn platene som kom de første 15 årene av 2000-tallet.
– «1994» var et kjaerkomment sidesprang for oss. Etter 25 år som hardtslående rockeband ville vi gjøre noe som var helt annerledes. Det ble en akustisk utgivelse, som vi tidligere har kalt en bursdagsgave til oss selv og fansen. Planen var alltid å vende tilbake til den energiske, tyngre rocken.
Forskning under koronaen Men så kom koronaen. Det var slutt på å spille for 500, 1000, 2000 mann i et trangt lokale, eller for enda flere tusen på festivaler. Da begynte medlemmene i Skambankt å revurdere planen.
– Er det virkelig det vi vil, i denne unntaksperioden? Hvis vi får et nytt år med 50 personer i salen, er det da heller tiden for å utforske videre det sidesporet vi begynte på i 1994? spør Skambankt-vokalisten.
Svaret ble «ja». De la bort de tyngste rocke-ideene, de spares til neste plate, og gikk i studio uten å vite helt hvor de skulle ende. Vanligvis er det motsatt. Skambankt pleier å ha en veldig klar idé om hva de skal lage. «1994» var veldig utypisk Skambankt på alle måter. Med «Jaertegn» tar de ikke skrittet helt tilbake. Vi snakker mer om et halvt skritt.
– «Jaertegn» er mer nedtonet enn de gamle platene. Vi spiller gitar på andre måter, lydbildet er annerledes, og vi har prioritert melodisterke sanger der tekstene tåler å ha mer luft rundt seg. Børge har ikke ødelagt trommestikker, jeg har ikke røket strenger, men vi synes likevel det er en intensitet der, sier Winterstø Røthing.
– Koronaen har absolutt preget dette albumet, både i stemning, i måten det ble laget på og hva som skjer etter at det slippes. Når vi vender tilbake til normalen, er kanskje «Jaertegn» det beste som kom ut av unntakstilstanden for vår del.
Mer enn MMA
Fire sanger er hentet fra katalogen, men gitt en helt ny drakt. De seks andre er nye sanger som spenner fra religionskritikk, et hjertesukk mot vår polerte nettframstilling av livene våre til kjaerlighetserklaeringer. Albumet er også spekket med blåsere, strykere og strengebidrag fra Geir Sundstøl.
– Gammel Skambankt brukes av MMA-utøvere (kampsport) på trening. Nå dekker vi en litt større del av følelsesregisteret, sier Winterstø Røthing.
Planen var å starte en Norgesturné 18. februar.
– Vi så for oss en litt lysere start på 2021. Akkurat nå vet vi ikke helt hva som skjer. En lokal markering av plateslippet skal vi ha, men utover det må vi bare vente og se.
Og til dem som lurer: Har Skambankt nå lagt bak seg tiden som hardrockband?
– Absolutt ikke, sier Winterstø Røthing.
– Vi har i praksis to band for tiden. Bandet som gir ut «Jaertegn» er på en liten musikalsk ekspedisjon, og kan spille for 50 sittende publikummere. Men allerede nå booker vi tid i august/september for å spille inn den energiske, tyngre rockeplaten, for den kommer. Noe av det vi har gjort på «Jaertegn» blir sikker med oss videre, men planen vi hadde om en mer klassisk Skambankt-plate, den skal gjennomføres.
Gammel Skambankt brukes av MMAutøvere (kampsport) på trening. Nå dekker vi en litt større del av følelsesregisteret.
Terje Winterstø Røthing