Tar tyren ved hornene
LEDER: Kan vi laere noe av grasrotaksjonen som har drevet Wall Street til vanvidd de siste dagene? Den viktigste laerdommen er at aksjekurser ofte har fint lite med virkeligheten å gjøre.
Fra å vaere en velkjent, men uglamorøs kjede av butikker som selger dataspill og utstyr til den slags, har Gamestop plutselig, i løpet av et døgn, blitt et globalt samtaleemne. Hva skjedde, egentlig?
Det begynte i en av de mange internettbaserte kanalene som samler likesinnede. En liten gruppe rebelske gamere begynte å hamstre aksjer i Gamestop. Flere og flere kastet seg på. Og onsdag var Gamestop verdens mest omsatte verdipapir. Dette fører til at prisen på aksjene i selskapet går rett i vaeret. Loven om tilbud og etterspørsel dikterer dette.
Det interessante med Gamestop-aksjonen er det uttalte målet til aksjonistene/investorene. De ønsket
– i alle fall mange av dem – å bokstavelig talt ta Wall Street-tyren ved hornene. De ønsket å sette kyniske, profesjonelle investorer i en skikkelig kattepine.
For å forstå hvordan, må vi kjenne til begrepet «shorthandel».
Enkelt sagt betyr dette at en investor kjøper en aksje med lånte penger, og samtidig inngår en avtale om å betale tilbake innen en viss frist. Dersom aksjen i dette tidsrommet synker i verdi, kan investoren selge aksjen, betale tilbake lånet og innkassere differansen som gevinst. Shorthandel er altså en måte å tjene penger på selv om en aksje synker i verdi.
Såkalte hedgefond bruker slike kortsiktige posisjoner, som innebaerer høy risiko, for å maksimere profitten. Eiere og forvaltere av hedgefond har samlet noen av verdens største private formuer.
Ved å presse verdien av Gamestop til astronomiske høyder, har aksjonistene satt disse proffene i en uutholdelig skvis. Jo mer aksjen stiger, desto mer penger taper Wall Street. Og børshaiene har et ytterligere problem: Absolutt ingen synes synd på dem.
En gruppe aksjonister har med andre ord slått de profesjonelle spekulantene med deres egne midler. Derfor har aksjonen også blitt framstilt som en form for opprør nedenfra. Verdens rikeste person, Tesla-gründer Elon Musk, har heiet på aksjonistene.
Det er derimot verdt å tenke gjennom at en tilsvarende aksjon, med motsatt fortegn, kunne ha ødelagt verdier for enorme beløp. Finanskrisen i 2008 viste med all tydelighet hva som kan skje når markedet frikobles fra den økonomiske virkeligheten.
Det kanskje aller beste med Gamestop-aksjonen er hvordan den har åpnet øynene til folk for hvor parasittisk og destruktivt mange former for spekulasjon er. De viktigste verdiene skapes av aerlig, hardt arbeid.
Jo mer aksjen stiger, desto mer penger taper Wall Street. Og børshaiene har et ytterligere problem: Absolutt ingen synes synd på dem
I Aftenbladet den 26. januar skriver Arbeiderpartiets Dag Mossige om religiøse privatskoler. De forsterker tendensen til ekkokamre i samfunnet og tapper «fellesskolen» for ressurser, heter det. Derfor foreslår han å kutte statsstøtten til dem. Bakgrunnen er at de siste ti årene har tallet på elever i privatskoler økt fra 2 til 4 prosent i grunnskolealder. I videregående har tallet ligget stabilt rundt 7–8 prosent.
Selv om Mossige er mest opptatt av religiøse privatskoler, ligger det i argumentasjonen en negativ holdning til ikkeoffentlige skoler generelt. Jeg vil prøve å rydde litt opp i dette temaet, som jeg opplever at mange vet for lite om.
For ordens skyld: Jeg jobber selv på en friskole, Steinerskolen videregående.
Kommersielle privatskoler/friskoler Mange bruker ordet privatskole som en samlebetegnelse for alle ikke-offentlige skoler, men det er viktig å skille mellom kommersielle privatskoler og friskoler.
Kommersielle privatskoler har egne opptaksregler og kan ta ut profitt. Siden de ikke får offentlig støtte, er de lite regulert av myndighetene. Skoleplassen er dyr, og tilbudet er i praksis for de rikeste. I Norge fins det få slike skoler.
Friskoler er noe annet. De er godkjent fordi de tilbyr et pedagogisk alternativ (steiner- og montessoriskoler) eller et livssynsalternativ (kristne friskoler og én humanistskole). I tillegg er det noen med spesielle fagtilbud, som toppidrett.