Kan palestinerne stole på amerikanerne?

KOMMENTAR: Amerikanerne falt palestinerne i ryggen under Trump. Nå møter palestinerne Biden med håp, men skepsis.

Uansett hvem som sitter i Det hvite hus – bare det er en annen enn Donald Trump – må det komme noe bedre ut av det, synes palestinske ledere og politikere å tenke etter fire år med fornedrelse. Trump innledet sin presidentperiode med å kutte i støtten til palestinske sykehus og avsluttet med å kutte de diplomatiske båndene til de palestinske myndighetene.

Han nådde sitt bunnivå med den såkalte fredsavtalen – «The Deal of the Century» – som ga grønt lys til at israelerne kunne annektere okkuperte områder på Vestbredden, og forsøkte å skape internasjonal aksept for den femti år lange okkupasjonen. Han oppnådde ikke bare å eliminere tostatsløsningen, men avsluttet også samtalen mellom Palestina og USA.

Strategien til det palestinske lederskapet har vaert å hale ut tiden, og vente på at noen andre skulle overta presidentembetet i USA. Palestinske diplomater og politikere har holdt en lav profil for å unngå å øke spenningen mellom dem og Tump-administrasjonen.

Et resultat av dette, er at israelerne har bygget mange nye bosettinger på palestinsk land, og de har tatt enda mer land til veier og annen infrastruktur. Var det ikke for et visst press fra EU og araberstater, ville israelerne også annektert Jordan-dalen, med et klapp på skulderen fra Donald Trump.

Utlysningen av valg i Palestina, var en tydelig reaksjon på at det er andre forventninger til den nye amerikanske regjeringen, enn det var til den forrige.

– Biden blir som Obama

Den politiske analytikeren Mazen Aljabari ser framover, og sier det slik: – Bidens inngang til den arabisk/israelske konflikten, vil bli en fortsettelse av Obamas Midtøstenpolitikk. Nå vil USA vekke tostatsløsningen til live igjen, og USA vil på ny bli en økonomisk støttespiller for palestinerne.

Vi kan i tillegg forvente at de diplomatiske kanalene vil bli åpnet igjen. Joe Biden har sagt at han vil gjenåpne det amerikanske generalkonsulatet i Øst-Jerusalem, som rent faktisk er USAs ambassade i Palestina. Biden vil også se til at det palestinske, diplomatiske kontoret i Washington blir åpnet igjen. Men når det kommer til en eventuell tilbakeflytting fra Jerusalem til Tel Aviv for den amerikanske ambassaden, er det ingen grunn til å vaere optimist.

Valget i Palestina

Utlysningen av valg i Palestina, var en tydelig reaksjon på at det er andre forventninger til den nye amerikanske regjeringen, enn det var til den forrige. For president Mahmoud Abbas var det så åpenlyst at Biden ville stille krav om et palestinsk valg, at han valgte å komme ham i forkjøpet.

I likhet med de andre araberstatene forbereder det palestinske lederskapet seg nå til Kairo-møtet. Dette er kommet i stand etter initiativ fra Frankrike og Russland. To land som står i en dialog Trump-administrasjonen trakk USA ut av.

Betinget optimisme

Det går an å mene at de amerikansk-israelske relasjonene stikker for dypt til at de egentlig er avhengige av hvem som sitter med makten i Washington og Jerusalem. Den politiske analytikeren Daoud Abu Libdeh sier det slik: – Den sionistiske lobbyen i USA er veldig sterk, og den vil aldri godta at noen ting som helst blir reversert.

Israel-lobbyen opererer gjerne på Israels vegne, men for enhver amerikansk administrasjon som selvfølgelig må forholde seg til den, er den først og fremst en innenrikspolitisk utfordring. Det er nok av den slags for Biden å henge fingrene i, og han venter nok klokelig på at det skal gjennomføres valg i Israel og Palestina før han tar eventuelle grep. Valgene vil dessuten gi ham et nytt kart å navigere etter, uansett hvor store eller små justeringer velgerne foretar i det politiske landskapet.

Enn så lenge er palestinerne fornøyde med å ha Biden i Det hvite hus, mens de vil huske Trump som den verste amerikanske presidenten i moderne historie. Han gjorde virkelig alt han kunne for å få palestinerne imot seg.

– Vet dere hvordan tomatsuppe laget på små ketsjupposer fra skolens kantine smaker?

Spørsmålet kom fra en av de frustrerte amatørspekulantene som akkurat nå er frontfigurer i et spektakulaert finansdrama mellom den etablerte amerikanske finanskapitalen på Wall Street og unge internettspekulanter som har gått til motangrep på Wall Streets spekulasjon, ved å samle seg på sosiale nettplattformer som det omdiskuterte Reddit. Det kommer vi tilbake til.

Men det er nettopp på Reddit, på underkategorien r/WallStreetbets at den anonyme spekulanten har offentliggjort et åpent brev. Et brev som forteller om det pågående børsdramaet som en hevn for finanskrisen som i 2008 kastet millioner av amerikanere ut i fattigdom, mens de store bankene og låneinstitusjonene som hadde forårsaket krisen med kyniske lån ble reddet av store krisepakker fra regjeringen.

– Jeg var i mine tidlige tenår under den økonomiske krisa i 2008. Jeg husker tydelig de enorme konsekvensene som Wall Street-folkenes hensynsløse handlinger hadde på mitt eget og mine naermestes liv, heter det i brevet på Reddit.

– Jeg var heldig – mine foreldre var kloke og forsiktige og en anelse paranoide, og de hadde bygget opp et forråd av matvarer. Da krisa rammet vår familie kunne vi beholde vårt lille hus, men vi levde på frysetørret mat, bønner og ris i et år. Siden da har foreldrene mine hatt et matforråd i hus som de sørger for å holde ved like. Folk tett på meg, blant venner og i utvidet familie, var ikke fullt så heldige, skriver brukeren videre.

Opprør mot rå finanskapital Ifølge kommentatorer og mange av de involverte er oppgjøret en historie om amatører mot Wall Streets rå finanskapital. Det er ugne nettaktivister mot den etablerte børsverden – et finansielt generasjonsoppgjør, en moderne Robin Hood-manøver, eller som medstifteren av Reddit, Alexis Ohanian, selv kaller det:

– En revolusjon fra bunnen som gir makten til små investorer.

En av hovedaktørene er det amerikanske kapitalfondet Melvin Capital Management, som forvalter en formue på omtrent 110 milliarder norske kroner, men som nå ser ut til å ha mistet rundt 35 milliarder kroner i oppgjøret. Fondet er nemlig en av flere etablerte investorer som har satset enorme beløp på at det børsnoterte GameStop ville miste verdi.

Det har skjedd ved det børsfolket kaller «å shorte»: Man inngår en avtale om å selge aksjer man ennå ikke eier til en bestemt pris en gang ute i fremtiden, i forventning om at man i mellomtiden kan skaffe seg aksjene til en billigere kurs. Deretter kjøper man dem og selger dem videre til den avtalte – høyere – prisen.

Om alt går etter planen, altså. Det gjorde det ikke for Melvin Capital.

På Reddit-kategorien r/WallStreetbets oppsto nemlig en idé blant de mange unge amatør-børshandlerne: Å gjøre spekulasjonene om fallende kurser til skamme.

Hodepine for kapitalfond Reddit-brukerne gikk deretter sammen for å investere i GameStop, hvor kursene plutselig begynte å øke kraftig. Og fordi prisen økte begynte selv firmaene som hadde satset på GameStops nedfall å investere i et forsøk på å minimere sine tap. Det førte til at aksjekursene økte ytterligere.

11. januar var GameStop-aksjen på 20 dollar. 27. januar lå den på 372 dollar.

I takt med at verdien på aksjen økte vokste også tapene for kapitalfondene på Wall Street som hadde satset på GameStops bankerott.

Reddit og store deler av internettet jublet da kapitalfondene trakk seg ut av sine handler.

Store, etablerte spillere har imidlertid uttrykket bekymring for utviklingen. Michael Burry, en kapitalforvalter som ble kjent for å ha forutsett finanskrisen i 2008 og vunnet store summer på å ha satset på at det amerikanske boligmarkedet skulle krasje, mener at stuntet var farlig.

«Det som foregår nå burde ha juridiske konsekvenser og gi anledning til mer regulering. Det er unaturlig, sinnssykt og farlig», skrev han i en tweet som senere har blitt slettet. Det var Michael Burry som ble portrettert av skuespilleren Christian Bale i spillefilmen The Big Short.

Ny flanke i aksjemarkedet

Det er imidlertid ikke snakk om noe ulovlig, men i stedet noe som eksisterer i en juridisk gråsone, mener finansanalytiker Frank Hvid Petersen. Lover er sånn at firmaer ikke kan avtale og påvirke aksjekursene kunstig. Men når en rekke individuelle investorer utveksler tips og investerer i det samme, så er ikke det ulovlig, selv om det pumper en enkelt aksje langt opp over rimelig verdi.

– Akkurat nå pågår en diskusjon om hvorvidt det er å regne som markedsmanipulasjon eller om det å regne som frie ytringer. Og det ser ut til at man ikke kan identifisere Reddit-brukerne. De har jo lov til å prate sammen, understreker han.

Det er i stedet en historie om masse små David-er mot Goliat. En flokk bønder mot kongen, og det skjer nå, og ikke for ett år siden, fordi den lave renta og folks private forbruk er banket i bunn av koronakrisen.

– De store spillerne på Wall Street har funnet ut at de er sår