Opsigtsvaekkende konkurs i Stavanger
I Bergensbladet «Arbeidet» laeses under denne overskrift følgende notis: Murmester Aksel Njaa som har drevet en omfattende forretningen i Stavanger, har indleveret sit bo til konkursbehandling. Da Aksel Njaa har vaert anset som en av Stavangers mest forsiktige og solide forretningsmaend, er konkursen et uttryk for de saerdeles daarlige forhold i Stavanger.
Norges aeldste kvinde er Brita Tengesdal, som bor inde i Hylsfjorden og er 108 aar gammel, meddeler «ryfylke-Posten». Brita Tengesdal, som er født i Sauda, er trods sine 108 aar oppe av sengen smaa stunder om dagen endnu.
FOR 75 ÅR SIDEN, 30. JANUAR 1946
I 1944 var det i alt 1542 skilsmisser i Norge. I 1935 var tallet 933 og steg jevnt til 1938, da det kom opp i 1241. året etter var det nede i 1149, i 1940 sank det til 965, men så begynte skilsmissene å ta til igjen og steg slik hvert år: 1106 – 1200 – 1301 – 1542. Den vanlige skilsmisse-alderen er mellom 25 og 34 år. 673 av skilsmissene i 1944 gjelder ektefeller i denne alderen. De fleste ekteskaper 1 1944, 450 etter 6– 10 års varighet. 163 av disse ekteskapene var barnløse. 541 av de oppløste ekteskapene var det 1 barn, i 279 2 barn og i 101 ekteskap 3 barn. I 15 av de oppløste ekteskap var det 7 bar eller mer. De skilsmisser som ble gitt av regjeringen i London er ikke med i disse tall.
FOR 50 ÅR SIDEN, 30. JANUAR 1971
I den senere tid har det vaert en del diskusjon om de såkalte normerte prøvene. men hva går egentlig disse prøvene ut på og hva er hensikten med dem? Normeringsprøvene blir for det meste holdt i ungdomsskolen og da i de kursplandelte fagene norsk, engelsk, matematikk og tysk. I tillegg blir prøvene også holdt i naturfag. De normerte prøvene tar sikte på å måle elevenes prestasjonsevne i de enkelte fag. De blir holdt til samme tid over hele lsndet og laereren må rette dem etter nøye oppsatte svarlister. karakteren blir derfor ikke påvirket av den enkelte laereres eventuelle subjektive syn.
FOR 25 ÅR SIDEN, 30. JANUAR 1996
Forbrukersamvirket krever merking av genmodifisert mat og hormonbehandlet kjøtt. Det må vaere et minstekrav, aller helst vil jeg ikke ha denne maten i min butikk, sier bestyrer Ole Hammervold ved Madla Handelslag. Spørsmålet om merking dukker opp med ny tyngde i kjølvatnet av striden mellom USA og EU om import av hormonbehandlet kjøtt. Men Norge er etter EØS-avtalen bundet til å følge EU i dette spørsmålet, og dessuten kan merking av kunstig påvirkede matvarer bli oppfattet som et handelshinder og dømt ulovlig av Verdens Handelsorganisasjon.