«Startkapitalen» er på plass
STAVANGER: I 2023 kan de første studentene komme fra utlandet til Stavanger og fullføre medisinutdanningen sin. Hvis Stortinget sier ja. Men de kan også velge å si nei.
Det var nesten konfetti i taket på fylkeshuset i Stavanger tirsdag: Drømmen om et medisinstudium ved Universitetet i Stavanger kom ett skritt naermere da millionrullingen kom i mål:
«Startkapitalen» på 84 millioner kroner er sikret: 40 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen, 10 millioner fra Folke Hermansen AS, 10 millioner fra Universitetsfondet og 24 millioner fra Ulla-Førrefondet.
– Brikkene er på plass. Nå venter vi på tillatelsen fra Stortinget, sier rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.
Stortinget tar beslutningen etter påske, etter planen.
Strategien fra universitetsrektor Klaus Mohn og fylkesordfører Marianne Chesak har vaert tydelig: Å skrape sammen 84 millioner kroner i «startkapital», slik at det blir vanskeligere for Stortinget å si nei til å gi universitetet en gradsrett for profesjonsstudiet i medisin.
Gradsrett på tre siste år
Hvis UiS får gradsrett, kan medisinstudenter ta de tre siste årene av legestudiet i Stavanger.
– Planen er først og fremst å hente hjem studenter fra utlandet, sier Klaus Mohn.
Norske studenter studerer i dag medisin ved flere universiteter i utlandet, blant annet i Danmark og Polen.
Mohn kaller de 84-millionene for en «brofinansiering». Pengene skal betale for undervisningspersonell og lønnskompensasjon ved universitetet og ved sykehuset og i kommunehelsetjenesten der medisinstudentene skal skoleres.
Når – og hvis – UiS får retten til å gradere medisinstudenter, vil statlig finansieringen følge med studieplassene, men denne kommer først når studentene er godt i gang med studiene. Da vil pengene bevilges over statsbudsjettet. De 84 millionene er en mellomfinansiering fram til inntektene kommer fra staten.
Å utdanne leger i Stavanger er viktig for å kunne bemanne sykehus, sykehjem og fylle fastlegestillinger i Rogaland. Det viser seg nemlig at leger helst blir boende i naerheten av stedet de er utdannet ved.
Derfor er det ikke godt nok for fylkesordfører Marianne Chesak og rektor ved universitetet å vaere en filial til legestudiet i Bergen. Å få tildelt noen praksislegestudenter til SUS hvert år er ikke nok til å bygge et helsevitenskapelig kompetansesenter eller et fyrtårn for forskning på helse i regionen vår.
Helse er den nye oljen Marianne Chesak (Ap) snakker om helse som den nye oljen, det Rogaland skal leve av når petroleumsnaeringen fases ut over mange tiår.
– Dette er en viktig del av omstillingen som vi skal gjennom, sier fylkesordfører Chesak.
På Ullandhaug skal fyrtårnet stå. Et eget bygg for helsevitenskapelig forskning, med gangbro til det nye sykehuset på den ene siden og til universitetet på den andre siden, er planen.
– Ullandhaug kan bli et kraftsentrum for helseforskning i vår region, sier Chesak.
Helsebygget skal bygges uavhengig av gradsretten, ifølge UiSrektor Klaus Mohn.
Men drømmen er at medisinstudiet blir én av byggeklossene i satsingen på helsefag.
Helse er også ett av satsingsområdene i UiS sin nylig vedtatte strategi 2030. På Universitetsområdet har UiS etablert HelseCampus Stavanger i samarbeid med blant andre SUS, Laerdal Medical, NORCE og Stavanger kommune.
Men fortsatt mangler det viktigste: Tillatelsen.
To stortingsmeldinger skal behandles av politikerne denne våren. Nytt lovforslag om universiteter og høyskoler samt styrkingen av undervisningen ved universiteter og høyskoler.
SUS har nøkkelen
– Sykehuset vil spille en nøkkelrolle i et medisinstudium ved UiS, erkjenner Mohn.
I dag kan SUS kalle seg et universitetssykehus fordi de har et samarbeid med Universitetet i Bergen. Ønsket hos SUS er å videreutvikle dette, enten ved å utvide samarbeidet med Bergen eller ved at UiS får sin egen gradsrett.
Forskningsdirektør Svein Skeie sier dette om SUS sin rolle i et framtidig medisinstudium i Stavanger:
– Det er i første omgang viktig med avklaringer knyttet til gradsrett og studieplasser for universitetene. Vi håper at den varslede stortingsmeldingen om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler som kommer i mars vil gi noen signaler om dette.
Skeie sier videre at SUS støtter UiS sitt ønske om egen gradsrett.
Videre sier Skeie om Bergensalternativet:
– SUS mener fortsatt at en løsning med delt gradsrett vil kunne vaere god for begge universitetene – og vil kunne bane veien for et godt studieprogram med elementer fra både UiB og UiS sine studieplaner. Ved en slik løsning mener vi det er rimelig at begge universitetene blir kreditert for graden. SUS har dessuten overfor universitetene tydeliggjort at sykehuset ikke kan ha flere studieprogram i medisin samtidig, det understreker behovet for trepartssamarbeid.
I dag er det fire universiteter i Norge som tilbyr medisinutdanning; y Universitetet i Oslo (UiO) y Universitetet i Bergen (UiB) y Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitetet i Trondheim (NTNU) y Norges arktiske universitet
i Tromsø (UiT).