Ti år siden tragedien på Taumevatn
SIRDAL: I disse dager er det 10 år siden fire tyskere omkom i et forrykende uvaer ved Taumevatn i Sirdal. Slik husker lensmann Egil Netland aksjonen som har preget ham siden.
– Jeg husker denne saken veldig godt. I mitt virke som politi, pleier jeg å si at det var en tid før Taumevatn-hendelsen, og tiden etter, sier lensmann Egil Netland.
Det var torsdag, 17. februar 2011. I ellevetiden denne formiddagen var to besteforeldre fra Stavanger som på skitur med barnebarnet sitt ved Taumevatn i Sirdal.
På Taumevatn oppdaget de to skistaver som lå henslengt og begynte å kikke seg litt rundt.
Da oppdaget de en person som lå delvis nedsnødd – en død mann.
Turgåerne varslet politiet. Lensmann i Sirdal, Egil Netland, var på jobb sammen med en nyansatt betjent på Sirdal lensmannskontor denne torsdagen.
– Det var endelig klarvaer denne dagen, etter en uke med svaert dårlig og ruskete vaer i Sirdal, forteller han.
Lensmannen og betjenten rykket ut til Taumevatn, sammen med en person fra redningsgruppa. De skulle identifisere den avdøde, og frakte vedkommende ned fra fjellet.
– Det var ingen som var savnet i området, så det første jeg tenkte var at det måtte ha vaert en turgåer som hadde fått et illebefinnende eller lignende, forteller Netland.
Fremme på parkeringsplassen merket Netland at det sto en tyskregistrert, delvis nedsnødd bil.
Netland meldte bilen inn, i tilfelle det kunne ha en sammenheng med funnet av den døde. Videre undersøkte de hyttene i området.
I en hyttebok på Taumevatnhytta fant de en registrering fra en familie på fire, skrevet lørdag 12. februar. Familien skrev at de skulle videre dagen etter, og gå til hytta ved Storevatn.
– Jeg sa til betjenten jeg var sammen med at «hvis det viser seg at den døde er en av disse, tror jeg at vi vil finne tre til», forteller Netland.
De dro til Taumevatn og undersøkte den avdøde. På ham fant de papirer som viste at han het det samme som en av personene de hadde merket seg i hytteboka.
Da skjønte Netland straks at dette kunne vaere snakk om en familietragedie.
Bare 200 meter unna den døde, fant politiet noen sekker og skistaver som lå naermere vannkanten på Taumevatn.
Like ved sekkene og skistavene oppdaget de en sovepose, som lå delvis begravd under snøen.
Inne i soveposen lå det en død kvinne.
Netland tenkte at de andre personene ikke kunne vaere langt unna. De tok snøscooteren og kjørte litt rundt Taumevatn.
En snau halvtime senere ble en tredje person funnet omkommet.
En uke senere offentliggjorde politiet at det var en tysk familie som var funnet.
De tre omkomne var Gerald Buerger født i 1955, hans kone Irmgard Buerger, født i 1956 og
Bare 200 meter unna den døde, fant politiet sekker og skistaver som lå naermere vannkanten på Taumevatn.
deres datter Katrin Buerger, født i 1978.
De var alle opprinnelig fra byen Langenau i provinsen Brand-Erbisdorf i Tyskland.
Den fjerde personen i turfølget var fremdeles ikke funnet. Det skulle ta mange måneder til.
Store letemannskaper, samt Sea King helikopter, var engasjert i letingen. Men det var ikke en enkel oppgave.
– Fortsatt leting nå vil vaere som å lete etter en nål i en høystakk. Området den siste savnede kan ligge i, er stort. Enkelte steder har det lagt seg både tre og fire meter snø, sa Netland til Aftenbladet 22. februar.
Politiet måtte trappe ned letingen til sporadiske søk etter hvert som snøen smeltet.
I april fant politiet en sovepose, som de mistenkte var den savnede tyskeren sin.
21. mai 2011 kom meldingen om at politiet hadde funnet en omkommet person ved Taumevatn. Han lå bare 100–150 meter unna personen de først hadde funnet, men på grunn av østavind og mye snø, hadde han vaert nedgravd i snøen.
Etter noen dager ble det bekreftet at den omkomne var Katrin Buerger sin forlovede.
Tror at de forsøkte å finne en hytte
Netlands teori er at familien forsøkte å splitte seg for å prøve å finne en hytte å søke ly i.
Moren, som ble funnet liggende i en sovepose, var trolig så sliten at hun ikke hadde annet valg enn å legge seg ned.
– Jeg kunne se for meg hvilken kamp de hadde kjempet mot naturkreftene, sier Netland.
Egentlig skulle parets yngste datter også vaere med på turen, men hadde blitt syk, og derfor hindret i å vaere med.
Netland fikk møte datteren flere år etter hendelsen.
– Tre år etter aksjonen dukket hun og kjaeresten hennes opp på lensmannskontoret. Det var veldig sterkt å få møte henne. Hun hadde mistet hele familien sin, og nå var hun omtrent alene i verden etter det som skjedde her oppe, sier han.
I tillegg møtte hun på markeringen i Sirdal fem år etter hendelsen.
– Helheten i denne saken gjør at den sitter veldig sterkt i meg. Det hele var en stor tragedie for en familie. I tillegg står denne saken som en påminnelse for folk som skal ut i fjellet.
Ble advart
Ifølge Netland hadde familien blitt advart før de satte kursen mot Storevatn den søndagen. Vitner fortalte at de møtte familien, og at de hadde advart dem mot å gå lengre i uvaeret.
– I etterkant fant vi også et fotoapparat, hvor det lå bilder som var tatt i krysset mellom Taumevatn og Storevatn. Der kunne man se at det føk snø rundt dem, sier han, og legger til;
– Det minner oss på hvilke konsekvenser naturkreftene kan få.
I dag er det nøyaktig ti år siden tre av de tyske turgåerne ble funnet døde ved Taumevatn i Sirdal. Det skal markeres med skutertur inn til minnesplanketen som er satt opp ved Taumevatn. Den henger i krysset mellom Taumevatn og Storevatn, hvor familien skal ha stoppet for å ta bilder, som politiet senere fant på et fotoapparat.
Markering
Frivillige mannskap fra Røde Kors, Øvre Sirdal leitegruppe, Speiderne og politiet skal delta på markeringen.
– Vi er godt kjent med redningsaksjoner her oppe. Dette ble jo aldri en redningsaksjon sånn sett. Men den har satt sine spor, sier Netland.