Politimakt mot barn

trenger å øve, på samme måte som brannmannskaper og helsepersonell øver på krisehåndtering.

– Barnevernsansatte må trene for å øke kompetansen til den enkelte medarbeider. Vi må trene på hva som er bra og riktig å gjøre før og under en slik krise. Og vi burde ha øvelser sammen med politiet, slik at vi kan laere av hverandre, sier Grønsund.

For å forebygge bruk av tvang og politimakt mot barn er tid, ressurser og kompetanse helt avgjørende, mener hun. Og viser til at den nye barnevernsreformen vil stille krav til kompetanse i barnevernet, og gi arbeidsgiver ansvar for å bygge et solid og kompetent lag.

– Barnevernets praksis skal ikke vaere personavhengig, sier Grønsund, som tror myndighetene nå har skjønt at de mest kompetente og flinkeste folkene skal ut i felten og ikke sitte på kontor.

Men Grønsund tror aldri barnevernets behov for støtte fra politiet vil forsvinne helt.

– Vi jobber inn mot familier med rus- og psykiatriproblematikk. Vi vil møte barn som har lav terskel for å bruke vold. Det er utrolig viktig at det er trygt å gå på jobb. Og det er politiet som har mandat til å håndtere situasjoner der ansatte og barns sikkerhet skal ivaretas.

– Åpenhet og kunnskap

Om 2800 politioppdrag for barnevernet på ett år er mye, kan hun ikke svare på. Hun etterlyser mer kunnskap.

– Slik kunnskap er svaert viktig. Vi trenger statistikk og forskning og gode samarbeidsmodeller. Vi må få vite hvor mange oppdrag dette dreier seg om, hvor ofte og hvordan situasjonene utvikler seg. Mer kunnskap vil gi ansatte trygghet for hvordan de skal gå inn i situasjonene, og vaere nyttig for å utvikle kompetansen.

Hun mener barnevernsansatte må forholde seg til at de har et offentlig mandat.

– Vi skal ha en praksis som er transparent og som gjør det mulig å evaluere og rette opp feil når det er nødvendig. Innsyn vil øke tilliten til de som utfører oppdragene. Da er det viktig at både barnevern og politi blir sett i kortene, sier Grønsund.

Bekymret for rettssikkerheten?

– Er du bekymret for om barns rettssikkerhet blir ivaretatt når tallet på politioppdrag for barnevernet er så høyt?

– Vi trenger kunnskap om dette, og så skal vi alltid ha fokus på barns integritet og rettssikkerhet. Det er dette vi skal evaluere ut fra. Hvordan politiet skal håndtere situasjonen når vi blir tilkalt, det bestemmer ikke vi, sier BiA-leder Anne Grønsund.

– Er barnevernsansattes vurderinger bak en tilkalling til politiet så kompliserte og vanskelige å forstå, at mediene bør holde seg unna?

– Det er viktig at dere har påpekt omfanget av politioppdrag for barnevernet. Men mediene kan ikke stå alene og analysere disse sakene. Dere har kommet med et oppspill, og utfordret myndighetene, som har sagt de vil se naermere på dette. Det er bra. For det trengs virkelig kunnskap og nasjonal oversikt over hva som ligger bak alle disse politioppdragene, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

– De ansatte skal utøve skjønn i en situasjon som ofte er svaert kompleks. Det finnes ingen manual de kan slå opp i. Når det blir utøvd tvang, oppstår det ofte vonde situasjoner for barna, de ansatte og folk som er vitner. Derfor er det høy terskel for å be om hjelp og bistand, Anne Grønsund.