– Tilkaller bare politi når det er nødvendig

STAVANGER: Arbeidsplasser preget av vold og trusler. Komplekse og dramatiske situasjoner. FO-leder Mimmi Kvisvik og BiA-leder Anne Grønsund mener barnevernsansattes hyppige tilkallinger av politi må sees i sammenheng.

– Årsaken til de mange politioppdragene er at institusjonstilbudet til barna ikke strekker til overfor de behovene barna har, sier Mimmi Kvisvik, leder av FO, de barnevernsansattes største fagforening.

– Jeg tror ingen barnevernsansatte ber om bistand før de opplever at det er helt nødvendig, sier Anne Grønsund, leder av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA).

For en uke siden publiserte Aftenbladet den første nasjonal statistikken om politiets oppdrag for barnevernet. 2800 oppdrag utførte politiet for eller i tilknytning til barnevernet i 2019. I tillegg publiserte vi 100 historier om politimakt mot barn, i hovedsak basert på protokoller skrevet av barnevernsansatte. Ettersom Barneombudet og stortingspolitikere har kommet med sterke reaksjoner på avsløringen, har aktører tilknyttet barnevernet etterlyst deres perspektiv. Hva er årsaken til de mange politioppdragene?

Vold og trusler i hverdagen

I et debattinnlegg i Aftenbladet etterlyste Ine Haver, Ap-politiker og barnevernsarbeider, «de profesjonsetiske problemstillingene og de komplekse vurderingene innen barnevernet».

På sosiale medier skrev Elisabeth Gording Stang, professor i barnerett, at temaet politimakt mot barn må sees i sammenheng med «den virkeligheten mange ansatte i institusjoner lever i, der de utsettes for til dels alvorlig vold, trusler og i ekstreme tilfeller for drap.» Tematikken må videre sees i sammenheng med ressurser, kompetansekrav, arbeidsmiljø. Og «de utfordringene ansatte møter med ekstrem utagering, trusler og vold som en del av sin hverdag».

En Fafo-rapport fra i fjor viser at hele 76 prosent av alle ansatte ved barnevernsinstitusjoner har vaert utsatt for vold og/eller trusler i løpet av det siste året. Til sammenlikning hadde 6,6 prosent av alle arbeidstakere i Norge vaert utsatt for vold eller trusler om vold i 2016, ifølge SSB.

Hvordan tilby et stabilt hjem? – Årsaken til de mange politioppdragene, er at institusjonstilbudet til barna ikke strekker til overfor de behovene barna har, sier FOleder Mimmi Kvisvik.

At myndighetene ikke tar tak i vold og trusler ved institusjonene, er en viktig årsak til det igjen, mener hun.

Kvisvik mener dette er et viktig bakteppe for å forstå hvorfor politiet hver dag utfører i gjennomsnitt åtte oppdrag for eller i tilknytning til barnevernet.

– Det viktigste du kan tilby de mest utsatte og sårbare barna er stabilitet og forutsigbarhet. Vi må tilby god kompetanse og nok fagfolk i kombinasjon med en stabil personalgruppe. Det må til for å skape gode og trygge institusjoner for dem som bor og jobber der. Det må til for å kunne drive forebygging, og for å kunne hjelpe barn som er skadet og trenger både omsorg og behandling, sier Kvisvik.

– Men hvordan skal vi klare å lage stabile arbeidsplasser, når tre av fire ansatte er utsatt for vold og trusler? spør hun.

Korona-tilsyn går foran FAFO-undersøkelsen viser altså at de barnevernsansatte er den yrkesgruppa i Norge som er mest utsatt for vold og trusler. FO gikk nylig ut i VG og forlangte at Arbeidstilsynet sørget for at kravet til en forsvarlig arbeidsplass blir innfridd. Men Arbeidstilsynet har stanset planlagte tilsyn rettet mot helse- og omsorgssektoren. Årsaken er at de under pandemien prioriterer tilsyn ved arbeidsplasser med risiko for importsmitte. Hovedfokus har vaert tilsyn ved fiskeindustrien som skreifisket i Lofoten, Vesterålen og Finnmark.

– Arbeidstilsynet ser ut til å ha reist til Lofoten i stedet for å passe på sosialarbeidere som slås halvt i hjel, sier Kvisvik til Aftenbladet.

Hun mener Arbeidsmiljøloven tilsier at arbeidsgiver og Arbeidstilsynet må skynde seg å undersøke kompetanse, bemanning og fysiske forhold ved barnevernsinstitusjonene. Og: Om institusjonene er tilrettelagt for å utføre de oppgavene de faktisk er satt til.

– Bare når det er nødvendig

– Jeg tror ingen barnevernsansatte ber om bistand før de opplever at det er helt nødvendig. Det sier leder av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, Anne Grønsund.

Ingen barnevernsansatte ønsker at situasjonene skal eskalere slik at de blir uoversiktlige og voldelige, understreker hun.

Men for å kunne forebygge tvang, trengs tid og ressurser. Det er lettere hvis man jobber med barn og familier over tid, sier hun. Og forklarer at akutte situasjoner der konfliktene eskalerer, er svaert komplekse.

– De ansatte skal der og da ta gode og riktige avgjørelser. De skal utøve skjønn i en situasjon som ofte er svaert kompleks. Det finnes ingen manual de kan slå opp i. Når det blir utøvd tvang, oppstår det ofte vonde situasjoner for barna, de ansatte og folk som er vitner. Derfor er det høy terskel for å be om hjelp og bistand, mener hun.

– Politi må noen ganger bistå Grønsund har selv jobbet i barnevernet. Hun husker at slike situasjoner gikk inn på både politi og ansatte.

– Samtidig så jeg at politi kunne løse oppdrag på en god måte. De kunne komme inn og roe situasjoner. Det fungerte godt når det var tydelig at vi hadde ulike roller.

Hun mener det er avgjørende at ansatte skal føle seg trygge for å gjøre en god jobb.

– Politiet må noen ganger bistå for at ansatte skal kjenne seg trygge, og for at vi skal få gjort jobben vår.

Hun mener det varierer hvor ofte ansatte i barnevernet står i situasjoner der de vurderer å ringe politiet.

– Noen ansatte opplever tilspissede situasjoner én gang i året, andre 20 ganger i året. Jeg tror det er lettere å bli stresset og kjenne på behovet for støtte hvis man ikke har fått trening, sier hun.

FAFO-undersøkelsen viser altså at de barnevernsansatte er den yrkesgruppa i Norge som er mest utsatt for vold og trusler.

– Bør ha øvelser sammen

Hun mener ansatte i barnevernet