Psykolog Peder Kjøs har gode råd i et tøft arbeidsmarked
JOBB: Dilemmaet for mange foreldre er hvor støttende og forståelsesfulle de skal vaere, når unge møter motstand i møte med et tøft arbeidsmarked. Psykolog Peder Kjøs har råd. y 250 søkere til én butikkjobb. y 25.000 flere unge ledige enn
for bare ett år siden. y Naermere 100.000 flere arbeidsledige i januar 2021 enn i januar 2020. y Unge som søker jobb etter
jobb uten en gang å få svar. Det kan vaere lett å miste både motet og troen av de harde fakta.
Psykolog Peder Kjøs har gode råd, men ber samtidig unge og voksne om å innse den tøffe realiteten.
– Arbeidslivet elsker deg ikke fordi du er snill og grei. Du må du kvalifisere for å bli godkjent og likt. Du må ha noe å by på. Overgangen
fra din beskyttende flokk som heier uansett, til et arbeidsliv som stiller tøffe krav, er krevende. Men det er en del av livet, sier Kjøs.
Det er lett å bli fornaermet og føle seg avvist når avslagene renner inn.
– De tenker at verden ikke vil ha meg. Men da må spesielt de voksne beholde optimismen og troen på at det finnes en plass også for de unge. Tenk heller på hva du kan gjøre for å bedre situasjonen, sier Kjøs.
Han vet at overgangen fra å bli heiet frem for alt – alltid – til å bli avvist i et tøft arbeidsmarked, kan vaere brutal. Dilemmaet for mange foreldre er hvor støttende og forståelsesfulle de skal vaere, når barna møter motstand.
– Støtt dem og vaer forståelsesfull. Men løsningen er ikke å beskytte dem, nikke og si seg enig i at kravene i arbeidslivet er for tøffe. Det holder dem bare fast i en hjelpeløs pessimisme. Ungdommen må forstå at de kommer til å få seg noen på trynet og at verden ikke elsker dem uansett, sier Kjøs.
Koronapandemien har ført over 100.000 nye nordmenn ut i ledighet: y I januar 2020 var 105.879 personer mellom 16 og 67 år registrert som helt eller delvis ledige. y I januar 2021 var dette tallet naer doblet – til 201.432 personer. y Antall ledige under 30 år har steget fra 30.391 til 55.669 i samme periode.
Tøffest er det for derfor for de unge som står på dørterskelen til et arbeidsmarked der kampen om jobbene er knallhard.
– Du må ha noe å selge
– Faktum er at du må ha en utdanning eller en ferdighet for å komme noen vei. Kompetanse kan vaere så mangt, men du må ha noe å selge. Jobbene for folk som kommer rett inn fra gata blir faerre og faerre. Det er en realitet vi bare må forholde oss til, mener Kjøs.
– Det er vanskeligst for dem som har det vanskeligst fra før. Dropper du ut av videregående skole, har du et ekstra dårlig utgangspunkt.
Kjøs husker tilbake til sin første jobb som sjåfør på en lastebil som leverte varer til butikker og bedrifter. Han var 18 år. Førerkortet var det eneste han hadde.
– Jeg møtte opp hos et transportfirma og spurte om jeg kunne kjøre varebil. De trengte egentlig ikke folk, men de lot meg prøve.
Han husker gleden og stoltheten av å få sin første lønn, få skryt fra sjefen fordi han mestret jobben. Stå opp klokken 5 for å levere brød, fordi folk trengte det. Hvor viktig han følte seg, da han ble tildelt viktig ansvar.
Ikke lov å vaere kresen
– Denne gleden over mestring kan vi formidle til ungdommene. Motivere dem til å forstå at arbeidslivet byr på enormt mange gleder. Ja, veien kan vaere bratt, men desto større er gleden når du ser at du mestrer. Det er slik du får bedre selvtillit og hjelp til å definere det riktige bildet av hvem du er og hva du vil, sier han.
Han ber foreldre heie på at ungdommen gir seg i kast med noe som er vanskelig.
– Gi dem mot til å kontakte arbeidsgivere, ordne opp selv. Det gir en enorm mestring.
Kjøs avslutter med et klart budskap:
Det er ikke lov å vaere kresen når du skal prøve deg i arbeidsmarkedet.
– Du skal selvfølgelig kreve normale lønns- og arbeidsvilkår, men du kan ikke vaere fin på det. Ikke tenk at dette er en dårlig eller kjip jobb, men at det gir deg en fot innenfor, en mulighet til å knytte kontakter som kan vaere en døråpner videre, sier Kjøs.
Han var innom både telefonsalg og vasking før han endte opp med å studere psykologi.
– Jeg er glad for hver eneste jobb jeg har hatt.