Sånn ska det gjøres!
MUSIKAL: Pesten stopper ikke Bjergstedelevene fra å sette opp sin Madness-musikal. Den begynner litt slapt, men slutter strålende. «Our House», musikal av Madness/Tim Firth. Med: Elever i 3. klasse på musikk, dans og drama ved Stavanger Katedralskole Bjergsted. Regissør: Kari Klaeboe Koksvik. Musikalsk leder: Knut Aabø. 2 timer og 10 minutter, inkludert pause.
«Our House» er en musikal bygget på sangene til Madness, hvis storhetstid ligger 35–40 år tilbake. Fortellingen om Joe Casey er en Sliding Doors-fortelling fortalt med «Grease»-inspirasjon, med masse tilrettelagt ska-musikk i bunn. Joe, som tidlig i forestillingen har brølt «hvor jaevla vanskelig kan det vaere å ta rett valg i livet», havner i en situasjon der han må velge enten A eller B. Vi følger historien hans i begge spor, gjennom kriminalitet, vennskap, svik, familie og kjaerlighet.
Musikalen inneholder alt det en musikal trenger, uten å vaere ryggen, men vi tillater oss likevel å løfte fram et par spesielt gode folk. Gabriel Galaz Escobar og Tobias Hetland viser fint komisk talent og timing som Joes surrete kamerater. Nicholas Carl Herrem er god som slesk kjeltring. Rollen som Mor er ikke veldig stor, men Johanne Stokland spiller den veldig varmt og sympatisk, og hun synger knallgodt.
I første akt skorter det litt på nettopp kvaliteten på sangen. Det var også tilløp til mumling og i overkant beskjeden framføring av tekst. Vi trekker fra for litt premierenerver, for det kom seg i andre akt.
Og når vi satt og ventet på et skikkelig sangnummer, et sånt som setter seg i magen, så klasker Hannah Nordbø Kleppe haelen i gulvet og synger fletta av alt og alle i sitt solonummer. Oh-lala! Hun spiller rollen som Sarah, Joes livskjaerlighet, svaert godt, og den soloen var kveldens desiderte høydepunkt.
Likevel går marsipangrisen til Frikk Hana, som spiller Joe Casey. Han er på scenen konstant i 2 timer, spiller to versjoner av rollen, synger godt, spiller strålende og fikser sinne, humor, kjekkaseri, tvil og alt det andre han må innom. Det er intet mindre enn en kraftanstrengelse, for selv om musikalen er et kollektivt løft, henger fryktelig mye på ham.
Og han fikser det helt suverent.
Imponerende
Samtidig som hele ensemblet imponerer, er det mange småting som kan skrus til enda et hakk. Hvorfor er tittelsporet «Our House» så daft og forsiktig? Kan man skramle litt mindre med rekvisitter på vei inn og ut? Det er unødvendig å vente til andre akt med å trø til, for det er lov å vaere klar når teppet trekkes fra første gang. Kan replikken sies med enda litt mer pønsj? Ja, mange detaljer kan skrus til et knepp, men jevnt over er det altså nok en god musikal i Bjergsted.
Det blir blomster til bandet, som er nøyaktige og på hogget i all off beaten, i mellomspill og i det hele tatt. Diplomer går til gode dansere, fine, energiske biroller og egentlig til alle sammen. Igjen imponerer en lokal, videregående skole med en god, forseggjort musikaloppsetning med både gode, individuelle prestasjoner og et godt kollektiv. Og gudene må vite hvor komplisert pesten og koleraen har gjort det for dem.
Aftenbladet gir ikke terningkast til denne typen forestillinger.