Hvorfor er denne gartneren på lag med Ståle Kyllingstad, Ingebrigt Aarbakke & co. for et datasenter?
JAEREN: Det kan vaere fordi en eventuell etablering av kraftkrevende industri på Kalberg kanskje kan sørge for at Jaeren kan tilby avokado og vanilje, dyrket lokalt.
Det kommer fram av høringssvaret Jone Wiig Gartneri AS søndag sendte som innspill til den omstridte saken i Time.
I september ble det kjent at IKM-gründer Ståle Kyllingstad og fem andre hadde opprettet et fond på ti millioner kroner «for å utnytte de industrielle mulighetene i kjølvannet av et datasenter». De andre som står bak fondet er Inge Brigt Aarbakke, Bjørn Røstad, Jone Wiig, Elling Stangeland og Arvid Salte.
Alle er naeringslivsledere, bortsett fra Jone Wiig. Han er gartner på Orre.
– Jeg er med for å se om det kan lages mat fra overskuddsvarmen fra et datasenter, var alt Jone Wiig selv ville si da, like etter at Ståle Kyllingstad overraskende hadde opplyst om fondet på et treff i regi av Naeringsforeningen.
Nå letter gartneren litt på sløret.
– Vi ser her en mulighet til å ta del i det grønne skifte ut fra et landbruks perspektiv. Mattrendene er i stadig endring og som produsenter og bønder må vi tilpasse oss. Med mer behov for mat og press på dyrkingsområder i verden, må vi se etter nye muligheter til å produsere vår egen mat, skriver Jone Wiig i høringsuttalelsen.
Eksotiske frukter
Som nytt innslag i det jaerske matfatet nevner han blant annet dyrking av purre i vann og eksotiske frukter som avokado og vanilje.
– Så nå kan folk få en dipp med guacamole laget av avokado fra Kalberg?
– Det er et alternativ. Tiden får vise hva som vil skje. Det kan også komme andre grønnsaker og frukter, lyder det fortsatt litt forsiktig fra gartneren selv. De andre «kandidatene» er foreløpig hemmelige.
Men gartneriet har søkt og fått godkjent av Statsforvalteren i Rogaland et forskningsprosjekt for å undersøke sammen med NIBIO på Saerheim hvordan restvarme kan brukes for å dyrke eksotiske frukter som avokado.
Ny varme, ny mulighet
Det vises til at stadig mer industri har overskudd av varme, men den varme lufta – fra 35 til 40 grader – er til nå blitt vurdert som lite verdifull.
– Her er det nødvendig å gå «utenfor boksen», og ikke bare tenke utvidelse av det som allerede blir dyrket i Rogaland/Norge/Norden, heter det i uttalelsen.
Det kan vaere at vi med varmen fra et datasenter kan dyrke produkter som vi i dag importer. Eller at vi får helårsdyrking av kulturer som til nå ikke har vaert mulig. Målet med forprosjektet er å avklare hvilke vekster og dyrkingssystemer som bør testes ut i et hovedprosjekt.
– Vi må i landbruket se hva som skjer i samfunnet. For 20 år siden hadde vi nesten ikke taco og avokado, ei heller så mange vegetarianere eller kjøttfrie hverdager, påpeker Jone Wiig, som skal bruke tiden fram til sommeren til å finne samarbeidspartnere.
Naeringen protesterer
– Men nå vil du vaere med på en datasentersatsing som bondelag og mange andre er sterkt kritisk til fordi den tar matjord?
– Produktiv dyrkbar jord er for meg jord som kan pløyes. På Kalberg er det mye fjell, men gode beiteareal. Jeg tror nye naeringer kan produsere mer mat der enn området gjør i dag, nettopp fordi vi ser at folk vil ha mer frukt og grønt, som vi dag importerer. Men vi ser forskjellig på dette. Jeg ser muligheter, sier Jone Wiig.
På Orre har han i over ti år hatt helårsproduksjon av agurk. I fjor leverte han 3,6 millioner agurker. Men gården produserer også store mengder grønnsaker fra friland; blomkål, brokkoli, kålrabi og gulrot.
Avokadoen er på plass
I tillegg røper han litt motvillig at han allerede har avokadoplanter på anlegget.
– Det er ingen ting å snakke om. Det er bare noen planter som vi prøver for moro, sier gartneren.
Men i et drivhus i samme kommune har de erfart at avokado trives utmerket på Jaeren.
– Uff, ja, den tok jo helt av, humrer Beate Horpestad som nå driver Kryddergarden, gartneriet som sørger for at 30 ulike krydderplanter er å finne i butikker fra Bergen til Kristiansand.
Mora, Grete Horpestad, plantet for kanskje seks år siden bare en avokadostein i en krukke. Den ga gass. Snart gikk avokadoen som et tre rett i taket på det kanskje 6 meter høye drivhuset. Den fikk ingen frukter. Derfor fikk de fram avokadotre nummer to, som også gikk i taket, fortsatt uten frukter.
– I fjor tok vi de bort. Vi måtte stadig klippe traerne for at de ikke skulle sprenge taket, men det største problemet var at vi måtte sope så mye blader, er erfaringen til Beate Horpestad som avokadodyrker.