– Hvorfor er vi så lette å ofre?
SKJENKESTOPP: Torill Renaa hos Renaa Restauranter har blåst ut sin frustrasjon på Facebook, etter at regjeringen fredag innførte skjenkestopp fra klokka 22. – Vi er helt maktesløse, sier hun.
– OOPS, they did it again, skrev Torill Renaa i et frustrert innlegg på Facebook, etter at det fredag ble kjent at regjeringen reduserte lovlig skjenketid fra midnatt til klokka 22.00 fra og med neste uke. Lørdag ettermiddag var innlegget delt over 250 ganger.
Torill Renaa er daglig leder i Renaa Restauranter, som hun driver sammen med sin mann Sven Erik Renaa.
I innlegget skildrer hun de stadige endringene restaurantbransjen har måttet forholde seg til siden nedstengningen 12. mars i fjor:
Full nedstengning, smitteverntiltak, nasjonal skjenkestopp med timers varsel, åpning igjen med nye restriksjoner. Hun sammenstiller det med de økonomiske konsekvensene dette har fått for restaurantene på grunn av kompensasjonsordninger som ikke treffer der det trengs – og med den totale maktesløsheten hun føler som leder av en bedrift med millionomsetning, arbeidsgiveransvar og et kvalitetsnivå det har tatt årevis å opparbeide.
Renaas tre forslag
Renaa skisserer opp tre konkrete forslag som hun mener kunne løst svaert mange av utfordringene for bransjen: y Tilbakebetaling av betalt arbeidsgiveravgift for hele pandemiperioden. y Fritak for arbeidsgiveravgift
ut 2021. y Kostnadene for daglig leder må regnes som en del av de faste kostnadene.
Torill Renaa sier til Aftenbladet at hun forstår og er enig i at de svakeste skal prioriteres under pandemien.
– Men hvorfor er alltid vi, restaurantog serveringsbransjen, så lette å ofre?
Flaggskipet Re-naa i Renaa Restauranter er en av 414 restauranter i hele verden som har to Michelin-stjerner.
– Å bygge opp standard og kvalitet på det nivået tar årevis. Nå får vi høre at vi må omstille oss. Det har vi gjort. Vi har blant annet holdt folk i jobb og begynt med takeaway. Men det blir det samme som om du hadde sagt til Erling Braut Haaland at «du som er så flink å spille fotball, kan ikke du steppe inn på håndballandslaget? Ball er jo ball».
– Vi selger en totalopplevelse. Konsekvensen for oss av å nå stenge alkoholserveringen klokka 22, betyr at alle ansatte må starte på jobb to timer tidligere. Så må vi kontakte alle som har bestilt bord og fortelle dem at de nå må komme to timer tidligere for å få den opplevelsen vi selger. Det passer helt sikkert ikke for alle, dermed står vi igjen med ledige plasser.
Men det er ikke denne siste endringene i reglene Renaa reagerer på nå.
– Det verste er at vi stadig blir fratatt enhver mulighet til å påvirke vår egen drift. Vi forteller hvordan vi har det, og får mye sympati. Men ingenting skjer. Det er det at vi blir fratatt enhver mulighet til å påvirke vår egen drift.
Får sympati, men ikke hjelp Renaa sier at hun hele tiden har vaert flink til å sende søknader.
– Men hva hjelper det, så lenge alle tiltakene treffer oss så skjevt?
– Jeg har også vaert på Teamsmøte med naeringsminister Iselin Nybø. Jeg har sendt brev til hele Rogalandsbenken på Stortinget og forklart hvordan alle disse plutselige tiltakene rammer oss. Alle sier at de skjønner hvilken fortvilet situasjon vi er i. Likevel kommer det stadig nye endringer med kort varsel.
Og når du driver en millionbedrift, må daglig leder hele tiden vaere i jobb for å ivareta de ansatte og driften fremover. Derfor bør denne kostnaden regnes som en fast kostnad, sier Renaa.
Slik ordningen er nå, får serveringsbransjen dekket 70 prosent av de faste kostnadene som koronatiltak. Men de får ingen kompensasjon for bortfall av inntekter.
Tom Ur Kjørsvik på Hanekam har også postet en frustrert melding på Facebook.
– Når vi åpner etter en nedstengning, er det med blandet mot. Vi får holde åpent, men folk oppfordres til å holde seg hjemme.
Vi er vel den bransjen som kompensasjonsmessig kommer dårligst ut. Kulturbransjen, som jeg trodde vi var en del av, har en helt annen ordning. De får kompensert for fullsatt sal. Altså kompensasjon for tapt inntekt.
– Som Kurt Nilsen taper vi inntekter
Kurt Nilsens selskap fikk over 13 millioner for å ikke kunne synge coverlåter i kirker og idrettshaller. Det samme beløpet hadde nok reddet 26 små barer i landet. 500.000 kroner til en liten bar hadde gjort en enorm forskjell, skriver Ur Kjørsvik.
Baren Hanekam i Fargegata har holdt stengt også etter at de lokale vedtaket om nedstenging ble opphevet. Årsaken er at de ikke serve
rer mat, og dermed ikke kan holde åpent. Alle de ansatte er permitterte, og inntektsgrunnlaget er helt borte.
– Hver gang vi må permittere på grunn av nye tiltak, må vi betale full lønn i 10 dager. De faste utgiftene, altså de som løper selv om vi er stengt, er mye høyere enn det myndighetene definerer som faste utgifter, og som vi får dekket 70 prosent av. For hver uke spises likviditeten vår opp, og vi må skyte inn private midler. Vi har tatt opp et lån med statssikkerhet, men det skal betales tilbake innen tre år. Det er et lån, ikke hjelp.
Vi skal nok overleve, men det er ikke på grunn av den støtten vi har fått, sier Ur Kjørsvik til Aftenbladet.
Naeringsminister Iselin Nybø (V) sier til Aftenbladet at hun har stor forståelse for frustrasjonen i restaurant- og serveringsbransjen over de stadige endringene i nasjonale koronarestriksjoner.
– Vi forholder oss til råd fra helsemyndighetene, og må tenke helhetlig. Vi må fortsatt redusere mobiliteten og kontakten mellom mennesker, og når vi åpner opp for barn og unge, må vi stramme inn andre steder. Smittesituasjonen er fortsatt usikker, saerlig med de nye og mer smittsomme mutasjonene som nå er i omløp. Da ble det innstramninger for serveringsbransjen denne gangen også, sier Nybø.
Når det gjelder Renaas forslag om arbeidsgiveravgiften og daglig leder inn i faste kostnader, sier Nybø at det blant annet jobbes med en lønnsstøtteordning i Finansdepartementet. Hun påpeker at det også er nye penger på vei til kommunene til lokale krisetiltak.
– Jeg har også brakt Renaas innspill videre, sier Nybø.
Ny krisemilliard på vei
Forrige gang regjeringen fordelte krisepenger til landets kommuner, valgte Stavanger å fordele hele beløpet til serveringsbransjen. Både Renaa og Kjørsvik berømmer dette vedtaket.
Men kommer det mer penger til serveringsbransjen når det kommer nye krisepenger til kommunene?
– Vi har diskutert dette, men ikke bestemt noe ennå. Pengene vil nok også denne gangen kommer serveringsbransjen, kulturlivet og reiselivet til gode. Og det vil skje i samråd med naeringslivet selv, sier Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) til Aftenbladet.
Hun vet ennå ikke hvor mye kommunen kommer til å motta, og når pengene kommer.
Fra å ha mye smitte og full nedstengning av serveringsbransjen i begynnelsen av året, er Stavanger og Rogaland blant stedene i Norge med lavest smittetrykk nå. Likevel må vi forholde oss til de nasjonale reglene for skjenking, fordi kommunene selv bare kan vedta strengere regler, ikke mer liberale enn de nasjonale.
– Jeg synes nok at skjenking frem til midnatt er helt uproblematisk i Stavanger nå, sier Nordtun.