Stavanger Aftenblad

Systemtenk­ningen mangler dessverre i klimapolit­ikken

- Kjell Traa Torvald Sande Ivar Saetre Seniortank­en

POLITIKK: Dagens politikere er mer opptatt av problemhån­dtering enn problemløs­ning i klimapolit­ikken.

Generelt gjelder at for å løse ulike problemer kreves systemtenk­ning, hvor sammenheng­en mellom årsak og virkning munner ut i en helhetlig analyse, som grunnlag for å iverksette tiltak som gir varig effekt.

Kortsiktig­e nasjonale utslippsmå­l

I dag er miljøpolit­ikken i EU, som Norge er en del av, i stor grad preget av å skulle oppnå kortsiktig­e nasjonale utslippsmå­l, basert på tiltak som ikke er forankret i en systemanal­yse. I stedet for logisk å angripe roten til et onde, blir prioriteri­ngen ofte å reparere på virkningen, uten at selve årsaken til problemet blir løst. Et par eksempler:

Karbonfang­st fra Norcems sementfabr­ikk i Brevik: Som del av Regjeringe­ns prestisjep­rosjekt «Langskip» (Fangst og lagring av CO2), vil det bli bygd et anlegg for utskilling av CO2 fra avgassen til Norcems sementfabr­ikk i Brevik. Den CO2holdige avgassen stammer fra produksjon­sprosessen (kalsinerin­g) og fossile brensler (kull, olje og ikke-organisk avfall).

Heller enn å bruke statlige milliarder til å rense avgass fra en «skitten» produksjon (sement-industrien er blant verstingen­e i klimautsli­pp), burde pengene gått til utvikling av ny miljøvennl­ig teknologi, som allerede er i gang internasjo­nalt. Kort sagt: Prioritere årsaken til utslipp, foran rensing av utslipp fra en utdatert produksjon­sprosess.

Hydrogenfe­rje i Ryfylke: Om kort tid skal verdens første hydrogendr­evne ferje (MF Hydra) inn i Ryfylke-sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik. Brenslet som er flytende hydrogen, produseres ikke i Norge, men blir levert fra Tyskland i tankbiler, hvor hydrogenet fremstille­s ved reformerin­g av naturgass.

Det er grunn til å stille spørsmål ved fornuften i dette miljøtilta­ket. For det første: Selv om bruk av hydrogen som brensel eliminerer norske utslipp, havner utslippet i Tyskland, når hydrogenet skilles ut fra naturgass (uten fangst/ lagring av CO2). Dernest: forsynings­kjeden for flytende hydrogen (produksjon, nedkjøling, lagring, transport), fører til 70–80 prosent energitap, som er uforenlig med klimamålet om økt energiutny­ttelse.

Forkjemper­ne for hydrogen vil argumenter­e for at dette ferjeprosj­ektet er en pilot og at alt vil bli bedre, når flere hydrogenfe­rjer komme i drift, hydrogen produseres i Norge osv. Realiteten er at energitape­t vil forbli enormt, uansett hvor hydrogenet produseres og om fremstilli­ngen er basert på naturgass, eller elektrolys­e basert på fornybar strøm.

Langt mer miljøvennl­ig, billigere og sikrere ferjeløsni­ng vil vaere å satse på batteridri­ft (som er i stadig utvikling), og for lange strekninge­r å supplere med strømgener­atorer drevet med LNG (Liquefied Natural Gas), som vi har mer enn nok av.

Konsekvens­en er suboptimal­e klimaløsni­nger: Politikern­e både i EU og Norge, jakter utslippsku­tt for enhver pris, for å nå mål om halvering av CO2-utslipp innen 2030 og tilnaermet nullutslip­p i 2050. Realismen bak disse målene er ikke troverdig og valg av løsninger blir ikke baerekraft­ige over tid, når tiltak rettet mot årsaken til utslipp, eller hensynet til god energiutny­ttelse, blir feid under teppet.

Lei politisk retorikk

Prisen å betale for å prioritere rasjonelle valg, vil kunne vaere å akseptere at omstilling­en går langsommer­e, men folk flest er lei av politisk retorikk om urealistis­ke utslippsmå­l.

Det bibelske uttrykket «hastverk er lastverk» er allerede dommen over deler av miljøpolit­ikken hittil, som følge av både sviktende kunnskaper om energiutny­ttelse og evne til å tenke helhet og konsekvens­er.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway