I kamp med Gud

DAGENS ORD: Det er en spesiell tekst som møter oss i dag. 1. Mos. 32.24 -30. Den handler om Jakobs kamp med Gud. Jakob var alene. Det var natt.

Kampen varte helt til det grydde av dag. Det så ut til at Jakob skulle vinne, men så fikk han et slag over hofteskålen så hoften gikk ut av ledd.

Da ba Gud om at Jakob måtte slippe ham. Og Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

En kamp mellom Jakob og Gud. Underlig. Men faktum er at det er en helt annen kamp som utkjempes. Jakob lå i uvennskap med sin bror, Esau. Jakob hadde flere ganger lurt sin bror til egen fordel. Nå skulle de møtes til oppgjør.

Jakob var redd. Han hadde mye på samvittigheten. Han skulle i møte med fortiden. Men om natten kommer Gud ham i møte. Han er alene. Det beskrives som en hard kamp.

En ikke helt ukjent situasjon. Samvittigheten vekkes i nattens mørke når en er alene. Vi spør: Kjemper virkelig Gud på denne måten med sine barn? La oss se dypere på denne teksten. Egentlig var dette en kjaerlig handling fra Guds side. I denne kampen kjempet Jakob mot seg selv. Gud var ikke hans fiende.

Jakob trengte Guds hjelp for å møte og beseire seg selv. Foran ham lå et møte han gruet seg til, møtet med Esau, hans bedradde bror. Når han møtte ham ble det ingen kamp. I stedet ble det omfavnelse og forsoning. Gud møtte Jakob for å gi ham seier over seg selv. Og med velsignelsens ord kunne han møte sin vonde fortid.