– Dårlig økonomi skremmer bort nyutdannede laerere
SANDNES: Stadige innsparinger og dårlig økonomi skremmer nyutdannede laerere fra å søke jobb i Sandnes, mener lederen i Utdanningsforbundet. Nå forventer han at politikerne tilbakefører 40 millioner kroner til skolene.
– Jeg har hatt flere nyutdannede laerere på tråden som er skeptiske til framtiden i sandnesskolen. De hører at det kuttes så mye, samtidig har mange også hørt at vi er flinke og får til mye ut av lite. Jeg kan gjerne snakke om alt det spennende som skjer i skolen vår, men jeg kan ikke lyve til dem som har fått med seg at det drives kutt, omstilling og nedbemanning i skolen, sier leder i Utdanningsforbundet i Sandnes, Hans Fredrik Hansen.
– Økonomi er selvsagt en faktor når man søker jobb som nyutdannet. Hvis en kommune kutter mye i skolebudsjettet, bidrar det ikke akkurat til at man ønske å søke seg dit, sier også laererstudent Halvard Hinnaland, som leder Norsk Lektorlag ved UiS.
Dette har skjedd: y Da økonomiplanen i Sandnes ble behandlet i fjor høst, ble det tegnet et dystert bilde av framtidsutsiktene. Det ble vedtatt enorme innsparinger. y Innen 2021 må skolene drives billigere – hele 46 millioner kroner må spares. Det betyr at mellom 50 og 60 stillinger vil forsvinne. y – Sandnes har i dag et godt rykte blant laererne, men det kan fort endre seg. Jeg er redd flere kutt vil gjøre det vanskeligere å få tak i gode laerere, sa rektor ved Sørbø skole Elisabeth Aksnes i fjor høst.
y – Vi er dypt bekymret. Spesielt for de mest sårbare elevene som trenger litt ekstra hjelp, sa FAU-leder ved samme skole Svein Tollefsen. y Forrige uke kom nyheten om at Sandnes kommunen gikk med 144 millioner kroner i overskudd fjor.
Skeptiske nyutdannede Kommunen har nå en rekke laererstillinger utlyst, og Hansen i Utdanningsforbundet opplever altså å få telefoner fra skeptiske nyutdannede laerere.
– Flere år med omstilling og kutt er ikke bra for omdømmet og rekrutteringen, sier han, som også hører om sandneslaerere som vurderer å søke seg til andre kommuner. I et ferskt referat fra Samarbeidsutvalget med Lundehaugen ungdomsskole heter det blant annet:
«Flere ansatte på skolen har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å bli vaerende på Lundehaugen ungdomsskole eller i Sandnes kommune. De opplever det som lite attraktivt å bli vaerende i Sandnes kommune grunnet kommunen sine prioriteringer. SU er bekymret for laererflukt fra kommunen».
Hansen forventer at vedtatte innsparinger for 2021 og 2022 reverseres.
– 40 millioner kroner, sier Hansen, som har ordlyden fra fjorårets økonomidebatt friskt i minne.
– Da kom det fram at alle partier synes det var tøft og vanskelig å vedta store kutt. Nå kan de gjøre noe med dette, for nå sitter kommunen med ferske fondsmidler på hånd, sier Hansen.
Han får støtte av Helge Kristoffersen i Norsk Lektorlag, som minner om at det fjor høst allerede forelå vedtak om omfattende innsparinger i skolen. Disse vokste seg enda større, blant annet på grunn av koronausikkerhet – da ny økonomiplan ble vedtatt.
– Men kunnskapsministeren var allerede i september soleklar på at koronautgifter vil bli kompensert. Sandnes kommune kunne ha stolt på det, og altså vedtatt mindre kutt enn det som ble gjort. Jeg forventer at hastekuttene vedtatt i fjor, blir reversert. Det er ingen logisk grunn til at de ikke skal blir reversert, sier Kristoffersen.
Hansen forklarer at det meste av innsparingene skolene er pålagt i år, må tas fra høsten av. Det er i starten av et skoleår rektorene kan kutte ansatte.
– Litt av jobben kunne rektorene nå ha spart seg, om politikerne velge å reversere kuttene. Det er en enkel måte å vise at man vil
Vi har satt i gang et omstillingsprosjekt som administrasjonen er klar på at vi kan få til. Det er ingen hensikt i å betale ut av overskuddet før vi har oversikten.
Kristoffer Birkedal (Frp)
noe med skolen. Noen sier at dette er «engangspenger», men dette er penger som vil kunne sikre kvalitet og flere elevers mulighet i skolen, sier han.
Kutt, kutt, kutt
– Alle som jobber i sandnesskolen merker kuttene, og det er ikke første året vi kutter. Vi kuttet i fjor og vi kutter neste år – og da snakker jeg om kutt i antall ansatte. Jeg er bekymret for utviklingen, sier Espen Nielsen, rektor ved Øygard ungdomsskole
– Klarer dere å gi et godt nok tilbud til elevene?
– Beskjeden fra rådmann og kommunaldirektør er å følge laerernormen. Alle klasser skal ha laerer, og de som har krav på spesialundervisning og ekstra språkundervisning skal få det. Det klarer vi. Det er elever i gråsonen som merker kuttene. De som ikke har krav på noe ekstra, men som er sårbare og står i fare for å falle av lasset. Dem har vi ikke noe ekstra å gi, sier Nielsen, som deler bekymringen om at trang økonomi skader omdømmet til kommunen.
– Hva var din reaksjon på overskuddet på 144 millioner kroner? – Jeg ble aller mest overrasket, dette rimer jo ikke med signalene som er sendt ut. Jeg håper virkelig at noen midler nå kommer i retur, sier Nielsen.
Kan ikke åpne kranene Kristoffer Birkedal (Frp), leder for oppvekstutvalg, vil foreløpig ikke love midler til skolene. Han sier en slik diskusjon uansett ikke kan tas før i mai, når perioderapporten skal behandles. Videre sier han at mye av årsaken til overskuddet nå, er at kommunen har fått kompensert for utgifter knyttet til korona.
– Vi har satt i gang et omstillingsprosjekt som administrasjonen er klar på at vi kan få til. Det er ingen hensikt i å betale ut av overskuddet før vi har oversikten. Det er for tidlig å åpne kranene, og pandemien setter oss i en saerskilt situasjon, sier Birkedal, som representerer posisjonene i Sandnes, bestående av Ap, Frp, Sp og FNB.