&

ved en bestemt anledning, og Åstein var arkitekten.

En gjeng på åtte personer er samlet på pauserommet i andre etasje, politikere og RIL-gjengen. Ordfører Kristian Nybø med følge fikk et lite tilbud: RIL stopper dansen og alkoholbruken. Kommunen kompenserer bortfallet av inntekter med faste kommunale. Slik ble det, så enkelt og så forbilledlig.

Åstein var kaptein på bakrommet også da det lyktes å få RIL fast inn på kulturbudsjettet. Trekkspillet var en viktig del av Åstein sitt liv. Gammeldansen fikk glede av hans faste naervaer fra 1985 og Optimistene fra 1995.

Han ble rammet av Parkinson i 1996 og gikk over på trygd i 1998. Åstein var mer enn kaptein, strateg og ballfordeler som spilte andre gode.

Han var også en viktig bidragsyter på dugnadene, en av de mange ildsjelene. Han var lavmaelt, men alltid med stor autoritet. Og han var lun og hyggelig, alltid med en god historie. Høyt snakk og sterke uttrykk kan andre ta seg av, pleide han å si. Han var også hjelpsom og flink. Vi husker også Åstein med en sterk vilje som kunne vaere grassat sta. Åstein var en person som vil bli savnet av mange og husket av enda flere.

Thor Geir Harestad