På to fronter

DAGENS ORD: Han hadde kjempet på to fronter.

Derfor hadde han kjennskap til og kunnskap om de begge. Først var han en fryktet mann som raste mot sine motstandere og truet dem på livet. (Ap.gj.9.1)

Men noe skjedde med Saulus. Han ble stoppet av et sterkt lys som blendet ham. Det endret hans liv. Saulus ble Paulus. Han som før forfulgte Guds menighet ble nå menighetens forkjemper og talsperson.

I dagens tekst fra 2.Kor.6.1-10 beskriver han den kristne menighetens situasjon. De som han hadde truet blir nå omtalt med respekt og håp. Og han er nå en av dem selv. Han skriver: «Vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.»

Vi aner spenningen bak ordene. Det er ikke en harmoni som er den kristne tjenestes vilkår. Men det er heller ikke noen nederlagstone i ordene.

Kanskje han husker sin tidligere oppførsel mot dem han nå er på lag med og forstår at de var i besittelse av et håp han manglet da. Nå har han fått se hva det betyr å kjempe for Jesus. Han er glad og takknemlig over å få vaere med i Guds menighets triumftog gjennom verden til aere for hans navn. I sannhet. Guds menighet er jordens største under! (NoS 536)