Utenlandske nordsjødykkere kan bli mat for Stortinget
STAVANGER: Rødts Mímir Kristjánsson mener statens behandling av de utenlandske nordsjødykkerne er smålig. Nå vil han ha saken opp på Stortinget.
– Jeg kan ikke på noen måte tenke meg at det var meningen at de utenlandske nordsjødykkerne skulle behandles på denne måten. De må gå runde på runde på runde for å få en kompensasjon på lik linje med norske nordsjødykkere som gjorde samme jobb. Her må det ryddes opp, sier Mímir Kristjánsson til Aftenbladet.
Kristjánsson er rystet over det han mener er saerdeles dårlig behandling og diskriminering av de utenlandske nordsjødykkerne.
– Vi finner dette igjen i andre saker også med yrkesskadde. Navskandalen er jo et ferskt eksempelet på hvor staten bruker stor ressurser på å kjempe mot svake grupper. Det er helt urimelig at vi skal ha det slik.
Ny kamp i Strasbourg Aftenbladet har den siste tiden skrevet om den irske nordsjødykkeren Patrick Stevens som nå har fått saken sin opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Her må nå staten svare på hvorfor den mener det er riktig at de skadde, utenlandske nordsjødykkerne ikke får kompensasjon på lik linje med de norske dykkerne.
Den siste kompensasjonsordningen for de norske dykkerne kom på plass etter at Norge tapte på ett viktig punkt i nordsjødykkernes sak som ble avgjort i Strasbourg i 2013. Staten satte da som betingelse at dykkerne måtte ha vaert medlem i folketrygden for å kunne søke om kompensasjon for skadene dykkerne pådro seg under arbeid for den norske oljevirksomheten.
I Aftenbladet torsdag pekte Stavanger-advokat Carl Gunnar Sandvold på at Pionerdykkernemnda, som ble satt ned i 2004 etter at Lossius-kommisjonen hadde levert sin rapport om nordsjødykkerne, ikke satte som betingelse at dykkerne måtte vaere medlem av folketrygden.
Dette viste Sandvold med et eksempel fra en sak med ti etterlatte til tre utenlandske nordsjødykkerne som krevde kompensasjon. Her fortalte Sandvold at nemnda ikke satte som betingelse at dykkere skulle vaere folketrygdmedlem. Han fant det derfor merkelig at staten skulle utfordre disse kriteriene.
2000 utenlandske dykkere Selv svarte Ragnhild Nordaas i Arbeids- og sosialdepartementet slik på spørsmål om bestrider denne avgjørelsen om at etterlatte av utenlandske nordsjødykkere var berettiget til kompensasjon:
– Departementet har ikke anledning til å gå inn i eller vurdere enkeltsaker for nemnda. Hele poenget med opprettelse av nemnda er at de behandlet enkeltsaker på selvstendig og uavhengig grunnlag. Hvilke konkrete vurderinger de har gjort kan ikke departement uttale seg om. Departement peker imidlertid på at Stortinget satte som ett av vilkårene at søkerne hadde vaert medlem av folketrygden.
Ut fra dykkersertifikatlistene som Aftenbladet har fått tilgang til, kan det dreie seg om så mange som rundt 2000 utenlandske nordsjødykkerne som var i aksjon på norsk sokkel i perioden fra 1965 til 1990. Staten på sin side har tidligere anslått at mellom 250 og 300 norske dykkere og etterlatte har krav på kompensasjon.
Løftes politisk
Nå mener Mímir Kristjánsson at saken med de utenlandske nordsjødykkerne må løftes politisk for å få til en god løsning. Han peker også på at saken er av prinsipiell karakter og understreker at det ikke skal vaere slik at utenlandske arbeidere som kommer til Norge for å arbeide skal vaere underlagt andre rettigheter enn andre.
– Her må det vaere mulig for Stortinget å komme med en presisering, slik at disse utenlandske dykkerne ikke skal gå runde på runde i rettssystemet. Jeg tror det er åpenbart at rettferdigheten vil vinne fram for disse dykkerne, men det tar lang tid og det er en stor belastning å bli gående i rettssystemet over flere år slik flere nå har gjort, sier Kristjánsson som nå tar saken videre til Stortinget via representant Bjørnar Moxnes.
– Vi kommer til å be om at statsråden finner en minnelig og politisk løsning for de utenlandske nordsjødykkerne.
Minister i denne sammenheng er arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
– Bare peanøtter
Kristjánsson kan ikke forstå hvorfor staten velger å jobbe på spreng for å hindre at utenlandske nordsjødykkere skal få den kompensasjonen de burde hatt krav på.
– Det kan hende at det kommer til å koste en del penger. Men husk på at nordsjødykkerne har vaert helt avgjørende for den velstanden vi har opparbeidet oss i Norge. De har bidratt til å tilføre det norske fellesskapet enorme verdier, da blir det helt feil å bare skyve de fra oss i ettertid. At nordsjødykkere ble skadet er uomtvistelig, og en pengeutbetaling i denne sammenheng blir bare peanøtter sammenlignet med det Norge har tjent på oljevirksomheten, understreker Kristjánsson.