Politimakt mot barn

tenbladets 100 historier om politioppdrag mot barn, fikk hun assosiasjoner til politiets oppdrag opp mot psykiatrien. De siste ti årene har Helse Stavanger hatt en psykiatriambulanse. Tanken er at psykisk syke bør få hjelp og transporteres av helsefaglig personell framfor av uniformert politi, når man har tid til slik planlegging. Det har virket konfliktdempende, mener Våland.

Samtidig opplever politiet at barnevernet jevnlig planlegger for at politiet skal bistå med transport av barn. Det syns hun ikke er i tråd med lover og retningslinjer som sier at politi er et «dramatisk» virkemiddel som bare skal brukes «i unntakstilfeller» og når det er «påkrevet». Hun mener barnevernet kunne ha laert av psykiatriambulansen, og utdannet personale som sto for transport ved gjennomføring av planlagte tvangsvedtak og liknende.

– Det er potensiale for at barnevernet kan utføre langt flere av disse transportoppdragene selv. Hovedregelen bør vaere at sårbare barn blir møtt av barnefaglig personell, og ikke av uniformert politi, sier Våland.

Nødvendig med politi?

Har dere vurdert om bistand fra politi er nødvendig? Det er et spørsmål Sør-Vest politidistrikt stadig oftere retter til barnevernet.

– Barnevernet tenker som regel at de har vurdert at politi er nødvendig. Men vi ser at når vi stiller spørsmålet tilbake, er det ofte ikke godt nok vurdert likevel, sier Våland.

Tor Helge Stavik er leder av operasjonssentralene i Sør-Vest politidistrikt. Derfra styres også barnevernsoppdragene.

Stavik mener barnevernet bør håndtere den direkte kontakten med barnet, mens politiet yter vern og beskyttelse.

– Det må vaere utgangspunktet for bistanden. Ikke at barnevernet på forhånd planlegger at vi skal håndtere barna eller stå for transporten. Da er det en dårlig plan. Vi kan også oppleve at barnevernet ber oss passe på et barn, fordi det er helg og de mangler bakvakt. Det er verken en god plan eller beredskap, sier Stavik.

– Vi opplever situasjoner der oppdragene ikke er risikovurdert godt nok eller planlagt godt nok. Vi har flere ganger hatt møter med barnevernet, hvor vi har påpekt at de burde ha stilt med mer ressurser enn de gjorde, sier Våland.

For å bidra til at barnevernet bare ber om bistand når det er nødvendig, lager Sør-Vest politidistrikt nå et: y Skjema for bistandsoppdrag: Målet er at barnevernet alltid skal fylle ut skjemaet når de ber om bistand. Dermed vil også alle bistandsoppdrag registreres, og tas med i statistikken.

Hva er bistandsoppdrag og ikke?

I debatten om «Politimakt mot barn» blir ofte politiets ulike oppdrag som involverer barn blandet sammen, syns Våland og Stavik. De forsøker å rydde litt:

Såkalte bistandsoppdrag - som kodes «Bistand barnevern» - utføres bare når: y Barnevernet anmoder om bistand til gjennomføring av tvangsvedtak etter barnevernloven. y Barnevernet anmoder om bistand til vern og av ansatte mot trusler og vold fra tredjeperson (for eksempel foreldre).

Så har politiet en del andre oppdrag knyttet til barn, men som ikke er bistandsoppdrag. Dette gjelder: y Barn som rømmer fra institusjon. y Barn som er psykisk syke, suicidale eller som skader seg selv. y Barn som utøver vold, trusler og skadeverk i og utenfor institusjon.

– Dekker opp for barnevernet Fordi politiet i Norge ikke har ført statistikk, vet de ikke om alle disse oppdragene har økt i omfang de senere årene. Men visepolitimester Våland sier politiet har merket en lovendring i 2014. Den førte til at flere barn som tidligere var i fengsel, nå bor på institusjon.

«Vi kan tenke oss at disse barna utfordrer normene, og at man dermed trenger politibistand oftere», sa Mari Trommald, leder av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, til Aftenbladet nylig. Trommald la til at barnevernsinstitusjonene ikke har blitt tilpasset i tråd med denne utviklingen.

– Jeg tror ikke barnevernsinstitusjonene har fått tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å kunne drifte med de mange kompliserte situasjonene som har oppstått siden 2014, sier visepolitimester Våland.

– Det bidrar til at politiet blir bedt om bistand og blir oppringt fra institusjonene mer enn nødvendig. Så dette handler også om ressurser i barnevernet, mener hun.

– Generelt oppleves det som at politiet noen ganger dekker opp for manglende ressurser og kapasitet hos barnevernet. Politi har etter barnevernloven plikt til å bistå. Det hviler imidlertid også et stort ansvar på barnevernet.

Trusler og vold: – Ta kontakt Stavik er samtidig opptatt av å få sagt følgende til ansatte i barnevernet. Utsettes de for trusler og vold skal de ikke nøle med å ringe politiet.

– Da handler det ikke om bistand. Da handler det om å gjenopprette ro og orden, og eventuelt etterforske vold, trusler og skadeverk. Selvfølgelig skal barnevernet ta kontakt med oss da, sier Stavik.

Da Aftenbladet spurte når SørVest politidistrikt ville begynne å registrere bruk av håndjern og arrestasjonsteknikk på barn, svarte de at de ville begynne med en gang intervjuet var over.

Intervjuet fant sted for over en uke siden.

Sør-Vest er altså allerede i gang - som første politidistrikt i Norge som systematisk kartlegger bruk av håndjern og annen maktbruk mot barn.