Verdens militaerutgifter økte også i 2020
FORSVAR: Verdensøkonomien får juling under koronapandemien, men det har ikke påvirket verdens forsvarsbudsjetter.
I løpet av 2020 ble 1083 milliarder dollar – over 15.000 milliarder norske kroner – investert i verdens forsvarsbudsjetter, ifølge nye tall i den årlige statistikken fra det anerkjente International Institute for Strategic Studies (IISS) i London.
Tallet er så stort at det er vanskelig å fatte det, og tallet tilsvarer en realvekst i samlede forsvarsutgifter på 3,9 prosent sammenlignet med tallene fra 2019.
De svimlende summene dekker også lønnsutgifter og den raske teknologiske utviklingen med enda dyrere våpentyper.
Også økt fokus på verdensrommet som et nytt militaert domene bidrar til veksten.
Men i et år hvor koronaepidemien trakk økonomien ned med omtrent sju prosent bare i Europa viser den årlige statistikken over militaere utgifter at generalene, strategene og militaerindustrien har vaert ganske motstandsdyktig i møte med den globale pandemien.
I hvert fall i første omgang. Ved presentasjonen av «årsregnskapet» forutså John Chipman, direktør i IISS, at man i de kommende årene kanskje vil se en dempet vekst i visse deler av verden. Det vil avhenge av hvor lang tid verdensøkonomien trenger på å komme seg på fote igjen etter pandemien.
Mange faktorer trekker imidlertid i motsatt retning – mot en fortsatt vekst i verdens forsvarsutgifter.
I sin introduksjon påpekte Chipman at de militaere tjenestene i mange land på en eller annen måte har blitt involvert i kampen mot pandemien. Skattebetalere og samfunnet som helhet har dermed sett at soldater og deres feltsykehus også kan gi bidrag i sivile kriser.
Pandemier og fiendebilder Det er imidlertid tyngre argumenter for at generalene heller ikke i fremtiden vil vaere øverst på lista når politikere og statsledere skal spare penger.
– Under pandemien har vi ikke for alvor sett noe økt internasjonalt samarbeid mellom landene. Snarere tvert imot, forklarer John Chipman.
Det man til gjengjeld har sett er et behov for å tenke på farer og trusler mot nasjonalstatene på en helt ny måte. I første omgang betyr det at grensene mellom militaeret og de øvrige krisestyringsredskapene som sivilforsvar, sykehus og politivesen langsomt viskes ut.
Det understreker at milliardene til forsvar ikke nødvendigvis er bortkastede penger som bare brukes til å leke krig i militaerøvelser. Det sivile samfunnet får noe igjen for pengene, også i fredstid. Utgifter til militaeret skal dermed ikke veies opp mot velferdssamfunnets andre utgifter.
På lengre sikt inngår koronapandemien antakelig i et bilde av en farligere verden hvor hvert land må sette sine egne interesser først, og vaere klar til å forsvare seg. Ikke bare mot den neste pandemien, men også til mer håndfaste fiendebilder. Det vil i så fall styrke generalenes og våpenindustriens grep om de offentlige kronene.
Viktigere er det at verden allerede i dag står med et relativt nytt maktbilde, hvor stormaktene kalkulerer med kriger – store kriger – som en reell risiko.
Krig som nødvendighet
Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet har fulgt utviklingen i mange år. Og med hans ord er det «ikke lenger for moro skyld at man bruker penger på forsvar».
– Situasjonen er en helt annen enn frem til 2014. Alle stormakter ser nå på hverandre som mulige fiender. Det rustes opp i Kina og i USA, mens det ikke går like raskt i Russland som Putin kanskje kunne ønsket seg. Utover det bruker man verdens konfliktpunkter, som Midtøsten, som et argument for å ruste opp, sier Jakobsen.
– Det er nødvendig å kunne forsvare hjemlandet og dets grunnleggende sikkerhetsinteresser. Man kan si at forsvaret igjen får samme status om det hadde under den kalde krigen, forklarer den danske forskeren.
Tallene for 2020 i statistikken fra IISS understreker stormaktenes dominans. Med sine 738 milliarder dollar i forsvarsutgifter troner USA langt over Kina på andreplass med sine 193 milliarder dollar.