Flere land børster støvet av formuesskatten
KORONA: Argentina vil innkreve en engangsavgift fra landets rikeste innbyggere for å betale for koronagjelden. Og det er faktisk ikke så dumt, ifølge en britisk skattekommisjon.
Ni måneder etter pandemiens utbrudd var verdens tusen rikeste personer tilbake på samme nivå som før utbruddet, mens det vil ta mer enn et tiår for de fattigste å komme seg på fote igjen, ifølge en analyse fra organisasjonen Oxfam.
I mange land er boligmarkedet og aksjemarkedet i vekst, takket vaere lav rente og enorme krisepakker. Samtidig er fattige mennesker mer utsatt for smitte, arbeidsledighet og økt gjeld enn andre.
Det har ført til at noen land vurderer i å ta i bruk et gammelt økonomisk verktøy: Formuesskatten.
I Argentina har parlamentet vedtatt at man skal innkreve en engangsavgift på opp mot 5,25 prosent av formuer over 20 millioner norske kroner, og hvor saerlig argentinske formuer i utlandet vil bli rammet. Ifølge BBC er det omtrent tolv tusen argentinere som vil bli truffet av denne avgiften.
Landet har ikke penger til å nedbetale sin høye gjeld, og har heller ikke noen andre steder å hente pengene som trengs. Internasjonale virksomheter forlater landet, og fattigdomsraten har økt til over 40 prosent. Argentinas BNP falt med tolv prosent i fjor.
– Det er en liten donasjon som vi ber om fra de rikeste argentinerne, sa Carlos Heller, en peronist, tidligere bankdirektør og stifter av Solidaritetspartiet, som han representerer i parlamentet.
Mer sult
I Sør- og Mellom-Amerika rammer pandemien de fattige usedvanlig hardt. Antallet mennesker som opplever sult i El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua har nesten doblet seg siden 2018, ifølge tall fra Verdens matvareprogram (WFP), fjorårets vinner av Nobels fredspris.
Kontinentets fattigste land, Bolivia, har innført en permanent formuesskatt som ifølge president Luis Arce bare vil ramme 152 personer. Det vil likevel «gagne tusenvis av bolivianske familier», sier han. I Chile og Peru vurderer man nå lignende tiltak.
– Det er moralsk forkastelig å tillate at de fattigste menneskene fortsetter å betale prisen for krisen, når det er klart at en rettferdig skatt på de rikeste kan utgjøre en stor forskjell, sier Rebecca Gowland, leder av Oxfams kampanje for sosial utjevning.
Bezos og Gates
I den amerikanske delstaten Washington skal de folkevalgte avgjøre om man skal bli den første delstaten til å innføre formuesskatt. Mens Argentinas formuesskatt omtales som en «millionaerskatt», så blir Washingtons lovforslag omtalt som en «milliardaerskatt». Til gjengjeld skal det vaere en permanent ordning, hvor forslaget går ut på at innbyggere med over en milliard dollar i formue skal betale én prosent av formuen i skatt.
Forslaget går målrettet etter ubegripelig rike milliardaerer som Amazon-grunnlegger Jeff Bezos, hans ekskone MacKenzie Scott, Microsoft-grunnlegger Bill Gates og tidligere Microsoft-sjef Steve Ballmer. Dersom lovforslaget blir vedtatt vil disse fire alene betale 97 prosent av formuesskatten i delstaten. Jeff Bezos vil måtte betale rundt 15 milliarder norske kroner per år. Det har han råd til. Ifølge Oxfam har formuen hans økt med rundt 600 milliarder kroner det siste året. Det åpner imidlertid for en vanlig innvending mot innføring av formuesskatt: Hva om Jeff Bezos flytter til en annen delstat?
Tilhengere av formuesskatten peker på en amerikansk undersøkelse publisert i tidsskriftet American Sociological Review i 2016, hvor forskere undersøkte 45 millioner amerikaneres skattemeldinger over 13 år. De fant at flukten fra delstater som innfører høye skatter er «marginal». Men det var da heller ikke snakk om innbyggere som ene og alene skulle betale 15 milliarder kroner i året.
Også delstatene California og New York vurderer å innføre en ekstra skatt for de rike, som en reaksjon på krisen.
Populaert, men vanskelig
Hos USAs nabo i nord, Canada, annonserte statsminister Justin Trudeau i september at man skal finne en måte å skattlegge den ekstreme ulikheten mellom rike og fattige for å kunne betale for noe av koronaregningen. Befolkningen jublet da canadiske sosialdemokrater foreslo en årlig formuesskatt på én prosent for formuer over 20 millioner canadiske dollar. Ifølge meningsmålinger støtter nesten åtte av ti canadiere en slik skattlegging, inkludert et flertall av konservative velgere.
Historisk sett har det vaert vanskelig å få en permanent formuesskatt til å fungere effektivt. For omtrent ti år siden var det bare et tjuetalls land i det økonomiske OECD-samarbeidet en form for formuesskatt. I Europa er det i dag bare Norge, Sveits, Belgia og Spania som opererer med formuesskatt i en eller annen form.