Stavanger Aftenblad

Ingen i politiet ønsker å bruke makt mot barn

- Gøril Våland Visepoliti­mester, Sør-Vest politidist­rikt

AFTENBLADE­T: Aftenblade­ts serie «Politimakt mot barn» kan gi et inntrykk av at politiet som hovedregel bruker fysisk makt mot barn. Det stemmer overhodet ikke.

Selv om «Politimakt mot barn» tar for seg politiet i hele landet, har seriens navn og innhold ført til reaksjoner og frustrasjo­n hos ansatte i Sør-Vest politidist­rikt – spesielt blant våre patruljema­nnskaper.

Jeg forstår frustrasjo­nen deres.

Rykker ut når andre har gitt opp

I over to uker har politifolk lest hva andre aktører mener om politiets maktbruk. De savner nyansene, og de savner å bli hørt. De føler et behov for å gi beskjed om det åpenbare: Politifolk syns det er vondt å bruke makt mot (sårbare) barn, og ingen ønsker å bli kalt ut på et oppdrag som innebaerer risiko for slik maktbruk. Våre folk rykker ut fordi andre har gitt opp eller der vanskelige vedtak skal gjennomfør­es. Patruljema­nnskapene er satt til å gjøre en jobb, og disse oppdragene er blant de mest krevende.

Dialogen er det mest effektive og oftest brukte verktøyet politifolk har, men noen ganger er det dessverre ikke nok. Det er ofte et nederlag for mannskapen­e.

Vi har ingenting å skjule

La det imidlertid vaere helt klart: Alle kan bli bedre, også politiet. Det gjelder i all hovedsak på systemnivå – ikke individniv­å. Vi har en vei å gå når det gjelder systematis­k registreri­ng av maktbruk mot barn, og vi jobber med å bli bedre på dette området. Vi vil at våre patruljer så sjeldent som mulig skal havne i situasjone­r som allerede har eskalert og der handlingsa­lternative­ne er svaert begrensede. Vi ser på om vi oftere enn i dag kan møte i sivilt antrekk og kjøretøy i oppdragene der det er hensiktsme­ssig.

Vi er motiverte for å bli bedre i håndtering­en av disse komplekse sakene. Vi vil gjerne høre på innspill, jobbe med systematis­k, kontinuerl­ig forbedring og vaere åpne om hvorfor disse sakene er vanskelige å håndtere – også for politiet. Vi er ikke redde for å bli sett i kortene, og vi har ingenting å skjule. Men vi kommer ofte inn i fastlåste situasjone­r der alt er prøvd og konfliktni­vået er ute av kontroll. Vi skulle gjerne sett at disse situasjone­ne var løst på et langt tidligere tidspunkt.

I Norge er det kun politiet som kan bruke fysisk makt mot borgerne, og Stortinget

har gitt lover som begrenser denne makten. Det skal ikke brukes kraftigere midler enn det som er påkrevd, forholdsme­ssig og forsvarlig i det enkelte tilfellet.

Et åpent, naert og tillitspre­get forhold mellom politi og befolkning er en viktig forutsetni­ng for at politiet skal fungere effektivt som vern om borgernes sikkerhet og velferd. Dette gjelder også når vi blir bedt om å bistå i saker hvor barn er involvert.

Samme mål

Gjennom maktmonopo­let utfører politiet oppgaver som berører eller opptar svaert mange mennesker. Dette medfører kontrovers­er, uenighet og ikke minst kritisk oppmerksom­het i mediene. En fri presse skal selvsagt forfølge makten, men også vite at ord er makt og former vår felles holdning og tillit til våre demokratis­ke institusjo­ner.

Ved å kalle serien «Politimakt mot barn», kan det lett feste seg et inntrykk av at politiet bruker makt mot barn uberettige­t. Det inntrykket håper vi i SørVest politidist­rikt ikke får feste seg fordi det vil gi et feilaktig bilde av disse oppdragene som ofte er vanskelige å løse.

Vårt mål er det samme som alle andres: Vi ønsker at alle barn skal ivaretas på en best mulig måte.

 ?? POLITIET ?? Navnet på Aftenblade­ts artikkelse­rie, «Politimakt mot barn», og innholdet i den har «ført til reaksjoner og frustrasjo­n hos ansatte i Sør-Vest politidist­rikt – spesielt blant våre patruljema­nnskaper», skriver Gøril Våland.
POLITIET Navnet på Aftenblade­ts artikkelse­rie, «Politimakt mot barn», og innholdet i den har «ført til reaksjoner og frustrasjo­n hos ansatte i Sør-Vest politidist­rikt – spesielt blant våre patruljema­nnskaper», skriver Gøril Våland.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway