Ingen i politiet ønsker å bruke makt mot barn
AFTENBLADET: Aftenbladets serie «Politimakt mot barn» kan gi et inntrykk av at politiet som hovedregel bruker fysisk makt mot barn. Det stemmer overhodet ikke.
Selv om «Politimakt mot barn» tar for seg politiet i hele landet, har seriens navn og innhold ført til reaksjoner og frustrasjon hos ansatte i Sør-Vest politidistrikt – spesielt blant våre patruljemannskaper.
Jeg forstår frustrasjonen deres.
Rykker ut når andre har gitt opp
I over to uker har politifolk lest hva andre aktører mener om politiets maktbruk. De savner nyansene, og de savner å bli hørt. De føler et behov for å gi beskjed om det åpenbare: Politifolk syns det er vondt å bruke makt mot (sårbare) barn, og ingen ønsker å bli kalt ut på et oppdrag som innebaerer risiko for slik maktbruk. Våre folk rykker ut fordi andre har gitt opp eller der vanskelige vedtak skal gjennomføres. Patruljemannskapene er satt til å gjøre en jobb, og disse oppdragene er blant de mest krevende.
Dialogen er det mest effektive og oftest brukte verktøyet politifolk har, men noen ganger er det dessverre ikke nok. Det er ofte et nederlag for mannskapene.
Vi har ingenting å skjule
La det imidlertid vaere helt klart: Alle kan bli bedre, også politiet. Det gjelder i all hovedsak på systemnivå – ikke individnivå. Vi har en vei å gå når det gjelder systematisk registrering av maktbruk mot barn, og vi jobber med å bli bedre på dette området. Vi vil at våre patruljer så sjeldent som mulig skal havne i situasjoner som allerede har eskalert og der handlingsalternativene er svaert begrensede. Vi ser på om vi oftere enn i dag kan møte i sivilt antrekk og kjøretøy i oppdragene der det er hensiktsmessig.
Vi er motiverte for å bli bedre i håndteringen av disse komplekse sakene. Vi vil gjerne høre på innspill, jobbe med systematisk, kontinuerlig forbedring og vaere åpne om hvorfor disse sakene er vanskelige å håndtere – også for politiet. Vi er ikke redde for å bli sett i kortene, og vi har ingenting å skjule. Men vi kommer ofte inn i fastlåste situasjoner der alt er prøvd og konfliktnivået er ute av kontroll. Vi skulle gjerne sett at disse situasjonene var løst på et langt tidligere tidspunkt.
I Norge er det kun politiet som kan bruke fysisk makt mot borgerne, og Stortinget
har gitt lover som begrenser denne makten. Det skal ikke brukes kraftigere midler enn det som er påkrevd, forholdsmessig og forsvarlig i det enkelte tilfellet.
Et åpent, naert og tillitspreget forhold mellom politi og befolkning er en viktig forutsetning for at politiet skal fungere effektivt som vern om borgernes sikkerhet og velferd. Dette gjelder også når vi blir bedt om å bistå i saker hvor barn er involvert.
Samme mål
Gjennom maktmonopolet utfører politiet oppgaver som berører eller opptar svaert mange mennesker. Dette medfører kontroverser, uenighet og ikke minst kritisk oppmerksomhet i mediene. En fri presse skal selvsagt forfølge makten, men også vite at ord er makt og former vår felles holdning og tillit til våre demokratiske institusjoner.
Ved å kalle serien «Politimakt mot barn», kan det lett feste seg et inntrykk av at politiet bruker makt mot barn uberettiget. Det inntrykket håper vi i SørVest politidistrikt ikke får feste seg fordi det vil gi et feilaktig bilde av disse oppdragene som ofte er vanskelige å løse.
Vårt mål er det samme som alle andres: Vi ønsker at alle barn skal ivaretas på en best mulig måte.