Er fylkeskommunen en ansvarlig skoleeier?

FYLKESKOMMUNEN: Arbeidstiden til laererne er ikke en Sareptas krukke som arbeidsgiver uhemmet kan forsyne seg av.

Laererårsverket er verken større eller mindre enn det årsverket andre yrkesgrupper har. Selv om det er pandemi, og til tross for at det finnes andre grupper i samfunnet som også er påført store belastninger i korona-situasjonen, gir ikke det grunnlag for å unnlate å betale laererne for den jobben de faktisk gjør.

Aftenbladet uttrykte nylig på lederplass en klar forventning til at KS gir kommuner og fylkeskommuner beskjed om å betale laererne for merarbeidet som er påført i pandemien: «Selvsagt skal laererne ha betalt for overtiden koronatiltak fører til. Og selvsagt må kommunene legge seg i selen for å få det til.»

Peker på hverandre

I Rogaland fylkeskommune har alle forsøk på å få kompensert for det koronarelaterte merarbeidet til laererne så langt vaert forgjeves. Fylkesrådmannen henviser til at dette må løses på nasjonalt nivå mellom KS og sentrale parter.

KS peker på skoleeier, i dette tilfellet Rogaland fylkeskommune, og viser til behovet for å komme fram til treffsikre lokale løsninger i de regionene som påvirkes mest av smittesituasjonen.

Ansvarsfraskrivelsen som ligger til grunn for denne flasketuten-peker-påøvelsen, er påfallende. Den kommunale alliansen bestående av kommuner, fylkeskommuner og KS, avverger effektivt kravene om å gjøre opp for merarbeidet laererne har blitt påført i pandemien ved å peke på hverandre i stedet for å jobbe fram konkrete tiltak.

Kunnskapsminister Guri Melby er samtidig like tydelig på at laererne skal få betalt for ekstraarbeidet, og at merutgifter under pandemien skal kompenseres for. Ministerens standpunkt er prisverdig, men Melby er hverken «skoleeier» eller laerernes formelle arbeidsgiver. Dessverre har budskapet fra ministeren dermed i realiteten fått liten eller ingen betydning.

Enkelte svarer ikke engang Fylkestillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag har sammen utarbeidet et skjema som laererne i de videregående skolene i Rogaland fylkeskommune kan bruke for å stille krav om kompensasjon for koronarelatert merarbeid. Kravskjemaet beskriver situasjoner og arbeidsoppgaver som genererer et faktisk merarbeid i laererjobben, og som dermed burde utløse overtidsbetaling for dem som dokumenterer den reelle tidsbruken og fremsetter krav.

Vi vet med sikkerhet at det sitter langt inne hos laererne å fremme slike krav. I skolen eksisterer det ganske enkelt ikke en kultur for å kreve overtidsbetaling for slikt merarbeid, og det er tegn som tyder på at laerere ikke vil kreve sin rett når arbeidsgiver møter kravene med uvilje. Etter det vi erfarer, har nemlig overtidskrav på skolene til nå blitt kontant avvist i påvente av «nasjonale føringer».

Vi hører videre at enkeltskoler uttrykker å ikke engang ville saksbehandle kravene og svare laererne. Dersom det virkelig forholder seg slik at forvaltningen i noen tilfeller ikke har til hensikt å svare sine ansatte, håper vi likevel at laererne vil ta overtidsskjemaet i bruk, og at kravene i det minste vil bidra til å synliggjøre det faktiske merarbeidet koronasituasjonen har medført.

Slitende situasjon

«Skoleeier», som fylkesrådmannen ynder å kalle seg, fremstår som et temmelig hult begrep når han ter seg som en leietaker, tilsynelatende uten ansvar for påkrevd vedlikehold i egen organisasjon. Denne uavklarte situasjonen bidrar ikke til annet enn å slite ut egne ansatte ytterligere.

Et håndfast tegn på verdsettelse kan derimot motivere til videre ekstra innsats for å utføre laererjobben under rådende forhold med stadig skiftende smitteverntiltak.