Delte meninger om mer amerikansk aktivitet på Sola
SOLA: Norge har inngått ny avtale med USA som styrker Natos tilgang til Stavanger lufthavn, Sola.
Fredag presenterte regjeringen en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid som er inngått med USA.
Fire såkalte omforente områder opprettes. Sola er blant disse. Flystasjonene Evenes og Rygge, samt Ramsund orlogsstasjon er de tre andre. Det vil komme nye områder etter hvert. Det gir Norge, USA og Nato-land felles tilgang på Sola, men Norge skal fortsatt ha kontroll på området.
Avtalen legger blant annet til rette for infrastrukturinvesteringer som skal gjøre det lettere å ta imot støtte ved behov. Det er aktuelt med amerikanske investeringer på Sola, men dette er det for tidlig å si noe om nå. Dette avhenger også av budsjettprosesser i USA.
Ordfører Tom Henning Slethei (Frp) i Sola er svaert fornøyd med den nye avtalen som han tror vil sikre Sola flystasjon i årene som kommer.
– Sola har i mange perioder jobbet mot en stadig nedtrapping av aktiviteten på Sola. At vi nå er inne som ett av fire såkalte omforente områder, vil bety mye for fly- og luftfartsmiljøet på Sola, sier Slethei.
– Har du også tro på nye oppdrag for lokalt naeringsliv?
– Det er litt tidlig å si. Denne avtalen skal jo gjennom et langt løp i Stortinget, så det vil neppe skje noe før tidligst våren 2022. Men ja, jeg har tro på at dette vil føre til økt aktivitet på Sola.
– Ser du noen negative sider ved økt militaer aktivitet fra USA på Sola flystasjon?
– Nei. Det er viktig å understreke at det ikke skal stasjoneres amerikanske styrker permanent her. Dette blir bare en av fire strategiske plasser i forsvarssamarbeidet, sier Slethei.
– Svekket sikkerhet
Leder i Rogaland SV, Ingrid Fiskaa, er på sin side sterkt kritisk til den nye avtalen.
– Dette er en dårlig avtale for Norge, som vil svekke norsk sikkerhet og gjøre oss mer avhengig av USA.
– Hvorfor mener du den vil den svekke norsk sikkerhet?
– Vår sikkerhet er best ivaretatt ved et lavt spenningsnivå, der vi selv håndterer vår suverenitet. Å åpne opp ytterligere for amerikansk aktivitet på norsk jord vil bidra til økt spenning i nordområdene og bety enda et steg bort fra et sterkt nasjonalt forsvar, sier Fiskaa. Hun fester liten lit til uttalelsen fra
forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) under pressekonferansen fredag der han sa at det ikke var sikkert om avtalen vil føre til mer eller mindre amerikansk aktivitet på Sola og i de andre omforente områdene.
– Avtalen legger til rette for økt aktivitet. Det er hele poenget med en slik avtale.
– Er det spesielle sider ved avtalen du mener er saerlig kritikkverdige?
– Dette begrepet «omforente områder» er etter mitt skjønn nytale av verste sort. Det som blant annet ligger i det er at amerikanerne kan holde ting hemmelige for norske myndigheter, selv om det er ting som skjer på norsk jord. Det virker som regjeringen tror at amerikanske interesser og norske interesser er akkurat det samme. Det stemmer ikke, sier Fiskaa.
To års forhandlinger
Avtalen skal også gjøre det lettere for USA å legge planer som berører Norge og da Sola.
Konkret er det i hovedsak aktuelt med investeringer i infrastruktur og teknologi for flydrivstoff. Lufttank – drivstoffpåfylling i luften – blir nevnt. Forhandlingene har foregått på begge sider av presidentvalget. Etter snart to år med forhandlinger, er avtalen i boks. Norge har vaert veldig tydelig på at basepolitikken ligger fast. Dette er eksplisitt nevnt i avtalen.
Ett nytt punkt er imidlertid at amerikanske forsvarsmyndigheter skal vaere ansvarlig for å opprettholde disiplinen blant amerikanske styrker og skal kunne utøve politimyndighet over omforente områder og andre leirer, etablissementer eller lokaler der styrkene befinner seg.
Det blir også lettelser i inn- og utreiseprosedyrene for amerikansk personell, nå også sivile som jobber på oppdrag for USAs forsvar.
– Velter ikke inn soldater
Det er i utgangspunktet ikke snakk om en større tilstedevaerelse av amerikansk utstyr og personell på Sola. Det vil ikke velte inn amerikanske soldater på Sola, opplyser en opplyst kilde.
Fra før er Sola en del av COBavtalen. Det står for Collocated operating bases (COB) og er en avtale med det amerikanske luft
Dette er en dårlig avtale for Norge, som vil svekke norsk sikkerhet og gjøre oss mer avhengig av USA.
Ingrid Fiskaa, Leder i Rogaland SV
forsvaret. Dette er en avtale som strekker seg tilbake til 1970-tallet om forhåndslager og beredskapsfunksjoner for allierte tankfly på flystasjoner i Norge. COB innebaerer i praksis en tankflybase og innebaerer forpliktelser til å understøtte allierte flyforsterkninger. Lagrene gir mulighet for hurtig mottak av amerikanske kampfly og tankfly.
Kritisk Moxnes
Partiene på Stortinget er forhåndsorientert om avtalen, og regjeringen er trygg på bred oppslutning for dette, men motstand er først og fremst ventet fra SV og Rødt.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener forsvarsavtalen kan vaere i strid med Grunnloven og krever to tredels flertall i Stortinget.
– Regjeringa vil åpne for det som i praksis er amerikanske militaerbaser på norske flyplasser. Det kan medføre en drastisk økt fare for at disse områdene i Norge blir militaere mål i en eventuell konflikt mellom USA og Russland, sier Moxnes, til NTB og legger til at avtalen tvert bryter med norsk basepolitikk, noe regjeringen har avvist at den gjør.
Moxnes mener avtalens punkt om å frafalle førsterett til å straffeforfølge amerikanske styrker i Norge kan undergrave norsk suverenitet. I avtalen påpekes det at Norge likevel kan straffeforfølge amerikanske soldater i mer alvorlige saker.
– Når avtalen i tillegg fratar Norge retten til å kontrollere USAs militaere fartøyer i Norge, åpner det spørsmål om dette er i tråd med Grunnloven og i det hele tatt kan vedtas av Stortinget med simpelt flertall, sier Moxnes.
Fremskrittspartiet positivt Fremskrittspartier stiller seg positive til avtalen, og partiet kan sikre avtalen flertall i Stortinget.
– Det er positivt med styrket amerikansk militaert naervaer i Norge. Utvidet maritim overvåking er nødvendig både med tanke på Russlands økende tilstedevaerelse i nord og den stadig økende interessen fra Kina, sier stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde i Frp til NTB.
– Vi forventer at investeringer i infrastruktur inkluderer norske bedrifter, sier han.
Pressemeldingen
Her er utdrag fra pressemeldingen fra regjeringen:
«USA er Norges viktigste allierte, og vi har hatt et naert og godt forsvarssamarbeid i mer enn 70 år. Avtalen er en modernisering og videreutvikling av avtalene og samarbeidet som vi allerede har med USA. Den er viktig for norsk sikkerhet i rammen av Nato, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement – SDCA), oppdaterer og regulerer praktiske forhold ved amerikansk militaer aktivitet i Norge og utfyller de avtalene Norge allerede har med USA.
Stortinget skal behandle avtalen på vanlig måte før den kan tre i kraft.
– Avtalen bekrefter Norges naere forhold til USA og den viktige posisjonen Norge har som Nato i nord. For at allierte skal kunne operere sammen i en krisesituasjon under krevende forhold i Norge, må de øve og trene jevnlig hos oss, sammen med norske styrker. Avtalen innebaerer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Base-, atom- og anløpspolitikken ligger fast, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Avtalen oppretter og regulerer omforente områder, som er avgrensede steder som kan brukes til militaere formål.
Amerikansk bruk av disse områdene skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Dette er en videreføring av hvordan alliert tilstedevaerelse i Norge har vaert innrettet i etterkrigstiden. (...) Gjennom avtalen blir det opprettet omforente områder på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon.
Det kan komme investeringer i infrastruktur på alle fire stedene. Prosjekter innenfor de omforente områdene vil bli utviklet i dialog med USA, men oppstart forutsetter at midler blir tildelt over det amerikanske forsvarsbudsjettet.
Det vil derfor ta tid før eventuelle prosjekter kan bli realisert. Avtalen åpner for å opprette flere omforente områder på et senere tidspunkt, dersom Norge og USA ønsker det. Det vil i tilfelle kreve godkjenning av regjeringen og Stortingets samtykke.»
satsing for Qatar, for sport er en stor del av landets internasjonale profilering. Så om VM enten blir avlyst eller viser seg å vaere en fiasko, vil det vaere en katastrofe for Qatar, sier Martin Hvidt ved Center for Mellemøststudier ved Syddansk Universitet.
Yngste suverene monark Umiddelbart ligner Tamim alThani symbolet på den ideelle arabiske lederen, sett med vestlige øyne. Han er utdannet ved Royal Military Academy i Sandhurst, England, og snakker både engelsk og fransk flytende.
Han er den yngste av verdens regjerende, suverene monarker, og da Tamim al-Thani ble emir satte han en rekke yngre menn i andre lederposisjoner. Det ble starten på et tilnaermet generasjonsskifte blant Qatars ledere, hvor familiemedlemmer ble utskiftet av unge teknokrater. Eksperter spekulerte i om det kunne bety en mer moderne og mindre islamistisk fremtid for Qatar, skrev The Guardian i 2013.
Al-Thanis innsettelse markerte for alvor at Qatar skiller seg fra nabolandene, hvor det fortsatt er normen at regjeringsledere sitter til sin død.
Den nye regjeringen, som fremstår som mer demokratisk enn den forrige, familiestyrte regjeringen, har også vist seg å vaere et horn i siden på flere arabiske land.
Melkekyr i ørkenen
Tamim al-Thani hadde knapt regjert i ett år før en diplomatisk krise brøt ut mellom Qatar og nabolandene, i 2014.
Al Thani klarte å løse krisen etter ni måneder ved å imøtekomme noen av kravene fra nabolandene. Freden varte imidlertid ikke mer enn i et par år, før Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater i 2017 anklaget Qatar for å støtte terrorisme. Med det som grunn stengte nabolandene grensene til Qatar, både på land, over hav og i lufta, og innførte en handelsembargo mot landet.
I motsetning til 2014-krisen var Tamim al-Thani ikke like imøtekommende denne gangen, og gikk i stedet i gang med å løse den nyoppståtte krisen annerledes. Og det gjorde ham for alvor til en markant skikkelse blant sitt eget folk, mener Martin Hvidt.
– Tamim al -Thani er kjent for sin kurs, hvor han forsøker å vaere internasjonal og sterk på diplomati. Derfor ble han virkelig testet under blokaden mot Qatar, forteller han.
For første gang talte al-Thani for alvor til folket, og fortalte dem at de måtte stå sammen gjennom krisen. Al Thani brukte sine diplomatiske evner til å skape nye relasjoner til blant annet Tyrkia og Iran, slik at han fikk mulighet til å trekke på ressurser fra disse landene.
Samtidig arbeidet han med å forbedre Qatar innenriks. Han gjorde for eksempel opp for tapet av saudisk melk ved å kjøpe kyr fra Europa, Australia og California og sette i gang egen melkeproduksjon i ørkenstaten.
– Al-Thani gikk fra å vaere en fjern konge til naermest å bli ansett som en beskytter av samfunnet og en folkehelt, sier Martin Hvidt.
Men selv om al-Thani kan virke mer moderne og vestlig enn andre arabiske statsledere, er Qatar langt ifra et demokratisk land.
Ikke lov å snakke ned emiren Ørkenstaten har en suveren monark, og det er fortsatt straffbart å snakke vondt om al-Thani-familien. Nyhetskanalen al-Jazeera, som er kjent for å ha dekket «den arabiske våren» i 2011 og forholdt seg kritisk til andre arabiske statsoverhoder, har sin base i Qatar og kan aldri publisere dårlige nyheter om Qatars regjering.
Til tross for at regjeringen offentlig har meldt at innbyggere som støtter terrorisme blir rettsforfulgt, er rettssakene hemmelige. Det er derfor uvisst om terrorstøtte i det hele tatt blir straffet.
I januar i år åpnet Saudi-Arabia grensen til Qatar igjen. Det tyder på at forholdet mellom de to landene er i bedring.
Til tross for det bedrede forholdet til nabolandet har Tamim alThani fortsatt ikke lykkes med å forbedre sitt forhold til verdenspressen i forbindelse med skandalen rundt de 6500 døde arbeidsinnvandrerne.
– Om noe slikt hadde skjedd i Norge ville regjeringen vaert ansvarlig for det. Men i Qatar er det den enkelte bedriftens eier som har ansvaret for arbeiderne firmaet importerer. Det er en avtale mellom regjeringen og virksomhetene om at de ikke blander seg i hverandres saker, forteller Martin Hvidt fra Syddansk Universitet.
Likevel er arbeidsinnvandrernes forhold nå blitt et nasjonalt problem i forbindelse med fotball-VM. Og det er ingen tvil om at Tamim al-Thanis viktigste oppgave i tiden fremover er å sørge for at VM avvikles på en god måte, mener Martin Hvidt.
Fifa-president Sepp Blatter har uttrykt sympati for de døde arbeiderne. Det har ikke emiren gjort. Han forholder seg taus.