Planleggingsdagen var helt nødvendig
KORONA: Laererutdanningen forberedte oss ikke på en pandemi og hva den brakte med seg. Men vi laerer stadig, og av og til trenger også vi en en pust i bakken og ekstra tid.
Det virker som om jeg traff en nerve hos en god del folk da jeg 14. april skrev en liten kommentar på Aftenbladets Facebook-side under artikkelen «Reagerer på at skoler og barnehager trenger planleggingsdag for å innføre rødt nivå» (for abonnenter). Det skal sies at jeg skrev denne kommentaren i affekt, og dermed ble den kanskje noe unyansert. Ettersom den fredag formiddag hadde fått over 750 «liker»-klikk, vil jeg her belyse problemstillingen noe bedre.
Først av alt vil jeg bare si at dette ikke er noe angrep på journalisten eller de som uttaler seg. Det er garantert flere foreldre som er frustrerte på grunn av både korona og en plutselig pålagt planleggingsdag.
Som nevnt i Facebook-kommentaren, jobber jeg som laerer ved en videregående skole i Stavanger, og jeg er heldig nok til å vaere gift med en fantastisk pedagogisk leder ved en flott barnehage.
Barnehagene
Kontrastene mellom hva som måtte gjøres på skolen og i barnehagen var enorm. Ikke fordi at barnehagene ikke hadde planlagt noe på forhånd, men på grunn av ansvaret og måten barnehageansatte er nødt til å jobbe på, og på bakgrunn av de restriksjonene som allerede er etablert.
Kohorter skal fordeles. Leker og aktiviteter som er planlagt, må omorganiseres. Foreldre skal kontaktes. Vikarer som det ellers ville ha vaert ok å bruke, må avbestilles for ikke å ha flere kontaktpersoner. Alt dette, og mer, skulle skje på noen få timer.
Barnehagene er sentral i å legge grunnlaget for barns trivsel og starten på et langt liv. Her laerer de utrolig mye om seg selv, men også om samfunnet og hva som er greit eller ikke. Barnehagen er også, dessverre, en av de første plassene man kan se når barn har blitt misbrukt eller skadet. Det ansvaret er noe av det jeg har mest respekt for i barnehagelaerernes arbeid. Når de klarer å gjøre det, samtidig som de skal klare å håndtere større grupper med svaert aktive barn, og barn med saers spesielle behov, er det kanskje ikke så rart at de trenger en dag på å omstille driften.
Skolene
Selv var jeg heldig nok til å kun ha tre undervisningstimer på onsdag. Da jeg jobber for en yrkesskole, er klassene mine også noe mindre. Dette gjorde at jeg ikke måtte velte meg om, slik mange av kollegaene mine måtte.
Jeg var heldig, men det er mange laerere der ute som ikke er det. Det må også poengteres at det var Stavanger kommune som påla oss en slik dag, og takk for det!
Nå kan jeg ikke si noe om journalistens eller foreldres kunnskap om hva skolen gjør utenom timene, men det er helt klart at hvis flere tenker at det «bare burde vaert å trykke på den røde knappen», ønsker jeg å belyse et par saker.
Vi kommer på jobb lenge før timene begynner. Vi gjør ikke dette fordi vi planlegger på sparket, men vi skal vaere mentalt og fysisk forberedt for å møte elever som er komplekse individer. Vi står ikke bare og formaner kunnskap, vi forsøker så godt vi kan å tilrettelegge og jobbe for elevenes beste. Dette inkluderer å gi kunnskap, men også å snakke med dem om alt fra kjaerlighetslivet til problemer i hjemmet. Vi må trøste (ja, selv på videregående), vi må veilede og vi må berike. Vi har også ansvaret i svaert mye av de unges våkentid. Dette ansvaret tar vi ikke lett på.
Vi må også se til barne- og ungdomsskolene. De har gjerne 30 elever i hver klasse. Å omorganisere på sparket er ikke lett, og det tar sin tid å få alt på plass.
Litt ekstra tid av og til
Vi gjør så godt vi kan. Utdanningen vår forberedte oss ikke på en pandemi og hva den brakte med seg. Men vi laerer stadig, og av og til trenger også vi en en pust i bakken og ekstra tid. At foreldre da må steppe inn og passe på barn de selv valgte å bringe til verden, må vaere ok å forlange.
Jeg skulle ønske at jeg kunne hatt en 8 km gåtur med min datter på dagen, ikke fordi jeg skal ha fred, men fordi jeg kunne brukt tid med henne som jeg ellers ikke ville hatt. My jobb kan vente til senere, og hvis en arbeidsgiver ikke åpner for litt fleksitid i en periode som denne, ville i hvert fall jeg ha skiftet jobb.
Nå skjer det ikke ofte at vi trenger disse dagene, heldigvis. Alt vi ber om er at det finnes aksept og respekt for oss når de først kommer. Vi står i front for at barn og unge skal ha en trygg plass å vaere og laere.
Takk til alle de som støtter oss i arbeidet vi gjør! Vi gjør det tross alt for dere og det kjaereste dere har.