Hjelpeløst, Støre
LEDER: Klare ord om vedtatt politikk er klokt, også når temaet er vanskelig og nyansene viktige.
Kvinner som ønsker abort mellom uke 12 og 18 må i dag møte en medisinsk nemnd, bestående av to leger. Nemnden skal blant annet kunne avdekke om kvinnen er utsatt for press eller tvang, vurdere kvinnens livssituasjon, og legge stor vekt på kvinnens vurdering av sin egen situasjon. Men det er nemnden som har siste ordet.
Flere partier vil endre dette, blant dem er Arbeiderpartiet:
«Arbeiderpartiet vil avvikle nemndsystemet i abortloven mellom uke 12 og 18 og utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning mellom uke 12 og 18. Kvinnens selvbestemmelse skal sikres,» står det i vedtaket fra Aps landsmøte i helgen.
Det er rimelig enkelt å forstå: Selvbestemt abort til uke 18. Nemndene skal avvikles, og kvinnene skal i stedet få medisinsk veiledning. Også Ap-leder Jonas Gahr Støre understreket etterpå at det var kvinnens selvbestemmelse som skulle gjelde.
Men på pressekonferansen senere, da han fikk spørsmål fra Adressa om Ap nå har vedtatt fri abort til uke 18, var svaret pakket inn i bomull:
«Etter uke 12 ønsker vi å markere at det skal vaere på plass et tilbud med god helsehjelp og råd, som skal vaere, helt uten noen terskel, tilgjengelig for kvinnen. Hvordan det skal ordnes må vi diskutere og gjennomgå. Men det er viktig å si at når det er kvinnens selvbestemmelse som skal gjelde, så er det siste ord. Men merk deg da ordet «utrede». Vi konkluderer ikke på hvordan dette skal vaere, og vi har ikke et vedtak som sier fri abort til uke 18. Det kunne vaert vedtaket, men det er det ikke.» Sa Støre.
Den norske abortloven søker å balansere hensynet til kvinnens selvbestemmelse og fosterets rett til liv, ved at kvinnens rett til selvbestemmelse står sterkest til å begynne med, mens fosteret får sterkere og sterkere rettsvern jo senere i svangerskapet det er. Blant dem som vil fjerne nemndene mellom uke 12 og 18, finnes både stemmer som kjemper for sterkere selvbestemmelse, men også leger som mener nemndene ikke fungerer etter hensikten, og at man bør fjerne dem for å kunne bidra til å gi kvinnen bedre råd. I praksis blir også de aller fleste søknadene innvilget, noe som tyder på at nemndene faktisk ikke trengs. De som er skeptiske, frykter at fosterets vern svekkes, og at den skjøre balansen i loven forrykkes.
Disse nyansene og forskjellene er det selvsagt verdt å bruke tid og krefter på å utdype og forklare, saerlig hvis Ap på sikt skulle ønske å jobbe for å få flertall for sitt syn i Stortinget.
Men å så tvil om hva de egentlig har vedtatt, ødelegger bare forutsetningene for en nyansert debatt om et utrolig vanskelig tema.
Å så tvil om hva de egentlig har vedtatt, ødelegger forutsetningene for en nyansert debatt