Regjeringens rådgivere vil ha lov-utredning etter politiavsløringer
STAVANGER: Det statlige organets oppgave er å gi regjeringen råd om menneskerettigheter. Etter Aftenbladets avsløringer får regjeringen klar beskjed – i et brev på 15 sider.
Etter Aftenbladets påvisning av barnevernets omfattende bruk av politiet har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skrevet en 15 siders redegjørelse.
Brevet ble sendt til Justisdepartementet og Stortingets justiskomité før påske.
Direktøren ved NIM, Adele Matheson Mestad, er klokkeklar overfor Aftenbladet.
– Det nasjonale regelverket reflekterer ikke menneskerettighetenes strenge krav ved maktbruk mot barn. Dette er alvorlig, sier hun.
To konkrete råd
I brevet til regjeringen og justiskomiteen gir NIM følgende råd: y Å utrede hvordan politiloven og politiinstruksen med tilhørende retningslinjer kan endres «for mer presist å reflektere det menneskerettslige vernet mindreårige har ved bruk av makt». y Å utrede hvordan det kan gis «mer presise og inngående retningslinjer for barnevernets involvering av politiet».
«Strengt nødvendig»?
Det er ikke et hvilket som helst organ som nå har engasjert seg i «Politimakt mot barn»-problematikken.
NIM ble opprettet i 2015 for å beskytte menneskerettighetene i Norge. Organet skal gi Stortinget og Regjeringen uavhengige og faglige råd i menneskerettslige spørsmål.
Fra før har både Barneombud Inga Bejer Engh og Sivilombudsmann Hanne Harlem uttrykt bekymring for at dagens praksis bryter med menneskerettighetene.
Nå slår altså et tredje statlig organ alarm.
Det skjer etter at Aftenbladet avdekket at politiet på ett år utførte 2800 oppdrag knyttet til barnevernet. Og: At myndighetene nesten ikke har noen overordnet kunnskap eller statistikk om møtene mellom politi og mindreårige.
Hva slags krav på beskyttelse har disse barna?
NIM uttaler seg om dette etter å ha gjennomgått en rekke lover og rettskilder:
Grunnloven. Dommer i Høyesterett. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Dommer fra den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). FNs barnekonvensjon. Og uttalelser fra FNs barnekomité. Konklusjonen?
Barn er regnet som en «saerlig sårbar gruppe», skriver NIM. De har derfor krav på et spesielt vern mot maktbruk. Tvang skal bare brukes når det er «strengt nødvendig». Alle andre virkemidler skal vaere forsøkt.
Og: Disse virkemidlene skal ha vist seg å vaere utilstrekkelige.
Hvis politiet likevel må tilkalles, eller politiet anser seg nødt til å bruke tvang, må formålet vaere: Å forhindre «umiddelbar skade på barnet eller andre».
Hva betyr det i praksis?
Større skade på barn
Jo, det betyr for eksempel at politiet kan utøve makt mot en voksen, og handlingen er akseptabel. Men hvis politiet gjør akkurat det samme mot en mindreårig, kan oppførselen bryte med menneskerettighetene.
Grunnen er at «dårlig behandling» kan gjøre større skade på barn enn på voksne. Barn er mer sårbare. Det er større risiko for at de blir psykisk skadet.
– I praksis betyr det at barnas rettigheter kan krenkes dersom det påføres kroppslige eller psykiske skader. Det kan dreie seg om at barnet ydmykes, utvises mangel på respekt eller blir utsatt for stor frykt. Det kan bli brutt ned psykisk eller fysisk. Eller få menneskeverdet sitt undergravd, sier direktør Adele Matheson Mestad.
Hva har dette med lover og regler å gjøre?
Ikke godt nok
Jo, da er vi tilbake til at barn har krav på et «saerlig og strengt» menneskerettslige vern ved bruk av tvang. Men, konkluderer NIM: Dette vernet «følger ikke uttrykkelig» verken i politiloven, i politiinstruksen eller i de tilhørende retningslinjene.
Det vil si, det finnes ett unntak: Slike presiseringer finnes faktisk i reglene og retningslinjene for behandling av mindreårige i arrest.
NIM anbefaler derfor at regjeringen presiserer politiloven og det øvrige regelverket.
Når barnevernet tilkaller
NIM har også sett naermere på retningslinjene for «barnevernets involvering av politiet».
Konklusjon: Retningslinjene er ikke gode nok.
Barnevernloven (§6-8) gir barnevernet en anledning til å kreve hjelp fra politiet. Samtidig sier lovens forarbeider at terskelen for å involvere politiet skal vaere høy.
NIM påpeker at loven gir barnevernet anledning til å bruke politiet i ganske mange ulike typer oppdrag og undersøkelser.
Hva bør vaere med?
«Vi mener det er behov for å gi naermere retningslinjer med sikte på å sikre en betryggende oppfyllelse av menneskerettslige krav ved maktbruk overfor barn», skriver institusjonen.
Retningslinjene bør blant annet si noe om: y Hvordan barnevernets anmodning om politibistand skal utformes. y Hvordan barnevern- og helsepersonell skal bistå når politiet involveres. y Hvordan det skal rapporteres
til tilsynsmyndigheten. y Hvordan man skal sikre barnets rett til å bli hørt.
– Vanskelig uten statistikk Barneombudet, Sivilombudsmannen, representanter for barnevernsbarn, politikere og eksperter har alle etterlyst følgende: At regjeringen får oversikt over barnevernets bruk av politiet samt politiets maktbruk mot barn.
Enkelte har hevdet at å ikke føre en slik statistikk, kan utgjøre et brudd på menneskerettighetene.
Er det riktig?
– Det er ikke et enkelt spørsmål, sier Adele Matheson Mestad.
– Det korte svaret er at uten statistikk, er det vanskelig å overvåke menneskerettighetene. Statistikk er en forutsetning for å realisere mange av barnas menneskerettigheter.
Direktøren ved Norges institusjon for menneskerettigheter mener Aftenbladet søkelys på maktbruk mot barn viser følgende:
– Reglene er ikke presise nok, og vi vet ikke nok om praksis fordi vi har for dårlig statistikk.
PS.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet meldte før påske at det i løpet av 2021 vil begynne å føre statistikk over barnevernsinstitusjoners involvering av politiet. Politidirektør Benedicte Bjørnland har foreløpig sagt nei til å prioritere en oversikt over oppdrag rettet mot barn.
Brevet fra NIM kan leses på deres hjemmeside.