Endelig kom Equinorsjefen seg ut på dypt vann

OLJÅ: Han har sett fram til sin første offshoretur. Nå har Anders Opedal bestemt sin første investering som Equinor-sjef også: To nye plattformer skal få strøm fra land.

dal er ivrig etter å opprettholde trykket. Fortsatt elektrifisering av olje- og gassfelt er viktig for at han skal lede Equinor mot løftet om å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030.

Også Oseberg-feltet ikke langt fra Troll-feltet vurderes nå for kraft fra land. En viktig medhjelper for Equinor i arbeidet er skattepakken Stortinget vedtok under koronakrisen i fjor. Der fikk oljeskatten noen midlertidige endringer for å stimulere selskapene til å investere i en tid med lave olje- og gasspriser. Investeringsplanene må vaere levert innen utgangen av 2022.

– I forbindelse med skattepakken leverte vi en liste med aktuelle prosjekter. Nå planlegger vi i henhold til denne og jobber for fullt med å gjøre prosjektene klare for beslutning i løpet av 2022, sier Opedal.

Vil ikke ha land mot hav

For ham er det sentralt å vri arbeidet i Equinor mot grønnere arbeidsplasser. Konsernsjefen ser på elektrifisering som en sentral ingrediens her.

– Nå har det igjen blitt en debatt om elektrifisering av plattformer. Hvis satsinger på land, for eksempel hydrogen, blir satt opp mot elektrifisering offshore, kan det medføre at det grønne skiftet tar mye lenger tid. Vi må samarbeide godt på tvers mellom industrier og nettoperatører, så vi får tilrettelagt for mer strøm i regioner som trenger det til både landbasert industri og aktivitet offshore. Vi har tilstrekkelig med kraft i

landet, men nettutbyggingen må tilpasses, sier Opedal.

– For å si det enkelt, noen steder mangler vi stikkontakten vi trenger på land.

Så ser han også at Equinor må supplere med kraft til plattformene med offshore vind.

– Vi er veldig interessert i å søke på lisenser for havvind i Norge. Her venter vi på at veilederen fra myndighetene skal bli klar. Hvis vi oppnår målene vi har satt om å kutte 40 prosent av utslippene våre til 2030, vil det tilsvare ti prosent av de totale norske utslippene. Så dette er viktig for Equinor, men det er også viktig for Norge.

– Ikke to middager

– Hva da med argumentet om at å elektrifisere plattformer ikke har noen klimaeffekt fordi gassen uansett blir brukt et annet sted?

– Hver dag kjøper Europa en viss mengde gass fra oss som de trenger. De kjøper ikke noe mer gass om et felt er elektrifisert eller ikke. Sagt på en annen måte, om vi elektrifiserer Troll B og C, så betyr ikke det at folk på kontinentet lager to middager hver dag istedenfor én. Så gass vi ellers ville brukt til å lage kraft til plattformene blir liggende i reservoaret. Produksjonen utsettes, og gassen kan senere bli brukt på måter som er mer effektiv enn hvis vi bruker den på plattformene våre.

– Vil du elektrifisere alle plattformer?

– Til sjuende og sist handler det om lønnsomhet. Vi har begynt med de installasjonene hvor det var enklest og billigst å gjøre dette. Nå ser vi at kostnadene er blitt mer akseptable, samtidig som prisen for å slippe ut CO2 gradvis blir høyere. Dermed er det for eksempel blitt lønnsomt å elektrifisere Troll B og C. Samtidig forlenger vi livet til plattformene med lavere utslipp og det er en viktig del for strategien vår på norsk sokkel, sier Opedal.

25 mm klaring

På Troll A-plattformen fikk også se et annet viktig prosjekt for aktiviteten på området – det såkalte Troll fase 3. Her skal skal et nytt gassområde åpnes – med volumer større enn det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup.

Med å koble gassen opp til Troll A blir produksjonen også superlønnsom. På plattformen ble en ny modul installert i september høst. Da den 40 meter lange og ti meter brede prosessmodulen, produsert hos Aker Solutions i Egersund, ble heist på plass 25 millimeter klaring på hver side. På grunn av koronapandemien og smittevern er oppstarten av produksjonen blitt rundt et halvt år forsinket, og det er nå forventet at den vil starte til høsten.

Under omvisningen på plattformen får konsernsjef Opedal først se den installerte modulen på plattformdekket. Så går turen inn ned til bunnen av det ene plattformskaftet, hvor heisen tar ham ned til 330 meter under havoverflaten. Her kommer gassrøret fra det nye feltet inn. Opedal legger ikke skjul på at han er imponert.

– Noen framsynte ingeniører planla for dette da plattformen ble bygget. Hadde de ikke gjort det, ville vi ikke fått dette til. Når jeg får se alt dette på naert hold, kommer ingeniøren i meg fram og jeg blir helt oppslukt, sier han.