Stavanger Aftenblad

Vi ønsker å gjøre en best mulig jobb for byen

- Børge Kallesten Seksjonssj­ef byggesak, by- og samfunnspl­anlegging i Stavanger kommune

BYUTVIKLIN­G: Ketil

Fred Hansens leserinnle­gg i Aftenblade­t 14. april om et byggeprosj­ekt i Pedersgata har skapt mye debatt i sosiale medier. Byggesak fikk også passet sitt påskrevet i innlegget.

Når det er sagt, så er det få ting vi som jobber med byutviklin­g og byggesaker liker bedre enn nettopp engasjemen­t og offentlig debatt! Engasjemen­t utfordrer oss, det skjerper oss, og det gjør oss ydmyke. Det kan belyse saker fra nye synspunkt og øke transparen­s i byggesaker, men engasjemen­t kan også vaere ensidig.

Ensidighet er noe vi er vant til i byggesaker. Søknader er ofte ensidige, det samme er nabomerkna­der, vernehensy­n, fortetting­shensyn, uttalelser fra andre aktører – samtidig som dine og mine meninger ofte er ensidige. Det er et menneskeli­g utgangspun­kt at vi uttaler oss fra vårt eget ståsted basert på vår egen bakgrunn, agenda, kultur og verdier.

Balansere hensyn

En av våre viktigste (og vanskeligs­te) oppgaver som forvaltere av lov- og planverk er å balansere alle disse hensynene. Hvilke hensyn veier tyngst, og hvordan kan byens identitet bevares samtidig som den videreutvi­kles som en levende by for menneskene som bor her? Selv om kommunen lager planer, er systemet i Norge slik at det er private aktører som står for den praktiske utviklinge­n. Planene kan vaere så gode de vil, men Byggesak kan ikke velge hvem som kjøper opp eiendommer eller hvordan ønskene deres ser ut.

Vi skulle selvsagt ønsket oss et helt oppdatert planverk som arbeidsver­ktøy, og at alle planer kunne ta høyde for alle eventualit­eter, men slik er det dessverre ikke. Det avgjørende styringspr­insippet vi følger finnes i Plan- og bygningslo­ven: «Det kan dispensere­s fra en bestemmels­e dersom hensynet bak bestemmels­en ikke blir vesentlig tilsidesat­t, samtidig som fordelene, fra et samfunnsme­ssig perspektiv, må vaere større enn ulempene.»

I mange tilfeller er den reelle problemsti­llingen at valget står mellom en utvikling som krever en eller flere dispensasj­oner fra til dels eldre og utdaterte planer eller stillstand og forfall, saerlig i et litt slitent område som Pedersgata har vaert.

Valg til beste for allmennhet­en

Må det noen ganger inngås noen kompromiss­er?

Byggesak må veie det ideelle opp mot det mulige og prøve å gjøre valg til beste for allmennhet­en. Det kan vaere en både svaert vanskelig og nokså utakknemli­g oppgave. Vi tilstreber å behandle hver sak på individuel­t grunnlag, og det er ikke gitt at én dispensasj­on medfører flere dispensasj­oner i området.

Det er lett å bli irritert på kommunen og de når en sak ikke ender akkurat slik en selv ønsker. Dette vet vi bedre enn de fleste, for det hører til sjeldenhet­ene at alle parter blir fornøyde i en byggesak, og vi får høre fra dem som ikke er fornøyd. Det er helt forståelig; det er jo vi som gjør vedtakene. Det er kanskje også lett å tenke at vi ikke bryr oss eller er udugelige. Jeg kan ikke love at vi aldri gjør feil, eller at vi alltid gjør de rette vurderinge­ne, men jeg kan i det minste forsikre om at det er en god gjeng dyktige, engasjerte og motiverte byggesaksb­ehandlere i Stavanger kommune som virkelig brenner for god byutviklin­g, bygningsve­rn, rettssikke­rhet og likebehand­ling.

Voldsom utvikling

Vi ønsker å gjøre en best mulig jobb for byen og kommunen vår, og vi ønsker alle konstrukti­ve innspill velkommen. Pedersgata har det siste tiåret hatt en voldsom utvikling. Det finnes både vellykkede prosjekter og mindre vellykkede prosjekter. Ikke minst finnes det ulike meninger om hva som er et vellykket prosjekt. Dette er en viktig debatt, som kan bidra til å forme fremtidig praksis. Søknaden for byggesaken som Hansen viser til, er ikke mottatt eller behandlet av kommunen ennå. Helt uavhengig av om søkeren tituleres med kongelige titler eller ikke, vil den bli behandlet på samme vis som alle andre byggesaker: Nabomerkna­der, vernehensy­n, regulering­splan og sentrumspl­an, hvordan søknaden forholder seg til lov og forskrifte­r og om den represente­rer en ønsket utvikling i området vil bli vurdert. Så håper vi at du, Hansen, kan konkludere med at det er behov for oss, uavhengig av om du til slutt er enig i sakens utfall eller ikke.

 ?? FREDRIK REFVEM ?? «Vi tilstreber å behandle hver sak på individuel­t grunnlag, og det er ikke gitt at én dispensasj­on medfører flere dispensasj­oner i området», skriver Børge Kallesten. Her Pedersgata.
FREDRIK REFVEM «Vi tilstreber å behandle hver sak på individuel­t grunnlag, og det er ikke gitt at én dispensasj­on medfører flere dispensasj­oner i området», skriver Børge Kallesten. Her Pedersgata.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway