Vi ønsker å gjøre en best mulig jobb for byen
BYUTVIKLING: Ketil
Fred Hansens leserinnlegg i Aftenbladet 14. april om et byggeprosjekt i Pedersgata har skapt mye debatt i sosiale medier. Byggesak fikk også passet sitt påskrevet i innlegget.
Når det er sagt, så er det få ting vi som jobber med byutvikling og byggesaker liker bedre enn nettopp engasjement og offentlig debatt! Engasjement utfordrer oss, det skjerper oss, og det gjør oss ydmyke. Det kan belyse saker fra nye synspunkt og øke transparens i byggesaker, men engasjement kan også vaere ensidig.
Ensidighet er noe vi er vant til i byggesaker. Søknader er ofte ensidige, det samme er nabomerknader, vernehensyn, fortettingshensyn, uttalelser fra andre aktører – samtidig som dine og mine meninger ofte er ensidige. Det er et menneskelig utgangspunkt at vi uttaler oss fra vårt eget ståsted basert på vår egen bakgrunn, agenda, kultur og verdier.
Balansere hensyn
En av våre viktigste (og vanskeligste) oppgaver som forvaltere av lov- og planverk er å balansere alle disse hensynene. Hvilke hensyn veier tyngst, og hvordan kan byens identitet bevares samtidig som den videreutvikles som en levende by for menneskene som bor her? Selv om kommunen lager planer, er systemet i Norge slik at det er private aktører som står for den praktiske utviklingen. Planene kan vaere så gode de vil, men Byggesak kan ikke velge hvem som kjøper opp eiendommer eller hvordan ønskene deres ser ut.
Vi skulle selvsagt ønsket oss et helt oppdatert planverk som arbeidsverktøy, og at alle planer kunne ta høyde for alle eventualiteter, men slik er det dessverre ikke. Det avgjørende styringsprinsippet vi følger finnes i Plan- og bygningsloven: «Det kan dispenseres fra en bestemmelse dersom hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, samtidig som fordelene, fra et samfunnsmessig perspektiv, må vaere større enn ulempene.»
I mange tilfeller er den reelle problemstillingen at valget står mellom en utvikling som krever en eller flere dispensasjoner fra til dels eldre og utdaterte planer eller stillstand og forfall, saerlig i et litt slitent område som Pedersgata har vaert.
Valg til beste for allmennheten
Må det noen ganger inngås noen kompromisser?
Byggesak må veie det ideelle opp mot det mulige og prøve å gjøre valg til beste for allmennheten. Det kan vaere en både svaert vanskelig og nokså utakknemlig oppgave. Vi tilstreber å behandle hver sak på individuelt grunnlag, og det er ikke gitt at én dispensasjon medfører flere dispensasjoner i området.
Det er lett å bli irritert på kommunen og de når en sak ikke ender akkurat slik en selv ønsker. Dette vet vi bedre enn de fleste, for det hører til sjeldenhetene at alle parter blir fornøyde i en byggesak, og vi får høre fra dem som ikke er fornøyd. Det er helt forståelig; det er jo vi som gjør vedtakene. Det er kanskje også lett å tenke at vi ikke bryr oss eller er udugelige. Jeg kan ikke love at vi aldri gjør feil, eller at vi alltid gjør de rette vurderingene, men jeg kan i det minste forsikre om at det er en god gjeng dyktige, engasjerte og motiverte byggesaksbehandlere i Stavanger kommune som virkelig brenner for god byutvikling, bygningsvern, rettssikkerhet og likebehandling.
Voldsom utvikling
Vi ønsker å gjøre en best mulig jobb for byen og kommunen vår, og vi ønsker alle konstruktive innspill velkommen. Pedersgata har det siste tiåret hatt en voldsom utvikling. Det finnes både vellykkede prosjekter og mindre vellykkede prosjekter. Ikke minst finnes det ulike meninger om hva som er et vellykket prosjekt. Dette er en viktig debatt, som kan bidra til å forme fremtidig praksis. Søknaden for byggesaken som Hansen viser til, er ikke mottatt eller behandlet av kommunen ennå. Helt uavhengig av om søkeren tituleres med kongelige titler eller ikke, vil den bli behandlet på samme vis som alle andre byggesaker: Nabomerknader, vernehensyn, reguleringsplan og sentrumsplan, hvordan søknaden forholder seg til lov og forskrifter og om den representerer en ønsket utvikling i området vil bli vurdert. Så håper vi at du, Hansen, kan konkludere med at det er behov for oss, uavhengig av om du til slutt er enig i sakens utfall eller ikke.