Staten tar ikke regningen for utgravingen av Domkirken
STAVANGER: Stavanger må selv betale for de arkeologiske utgravingene i Domkirken. Det blir heller ikke mer graving, slik mange har ivret for.
I mars sendte en rekke politikere i Stavanger et brav til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn der de ba om en ny vurdering av størrelsen på de arkeologisk utgravingene under Domkirken. Nå har svaret kommet, og Riksantikvaren holder seg til den opprinnelige planen.
«Dersom det under arbeidet gjøres arkeologiske funn som anses som så viktige at det er behov for endring i omfang av undersøkelsen, er det mulig å utvide utgravningene i dialog med NIKU og tiltakshaver», skriver riksantikvar Hanna Geiran.
«Ved nye opplysninger om funn som medfører endringer, vil disse selvsagt vurderes med tanke på undersøkelsens omfang».
Det betyr at den siste omkampen fra Stavangers politikere ikke fører fram.
Tar ikke regningen
I denne saken har det vaert to parallelle løp. Det ene handler om størrelsen på utgravingene. Det andre handler om hva som skal betale for prosjektet.
Utgifter til arkeologiske undersøkelser dekker som hovedregel av Staten når de overstiger 10 prosent av kostnadene i et prosjekt. I dette tilfellet utgjør arkeologien 4,7 prosent av totalrammen.
Et av argumentene fra Stavangers side har vaert at utgravingene er knyttet til en spesifikk del av prosjektet: Gulv og oppvarmingssystem. I den delen av budsjettet utgjør arkeologien over 40 prosent av utgiftene.
Det er også argumentert med at saksbehandlingen har vaert så uforutsigbar at utgiftene har blitt høyere enn nødvendig.
I tillegg mener kirkevergen, med støtte fra politikerne, at Domkirken i seg selv er så unik i Norge at den er av stor, nasjonal interesse. Derfor bør også staten bidra økonomisk.
På dette grunnlaget ble det sendt en klage, men Riksantikvaren står på sitt vedtak.
«Klima- og miljødepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og har på bakgrunn av en helhetsvurdering kommet frem til at det ikke er grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 18. januar 2021 om utgifter til saerskilt granskning av automatisk fredete kulturminner, jfr. kulturminneloven § 10 første ledd i Stavanger domkirke. Departementet ser ikke at det foreligger saerlige grunner til at staten, helt eller delvis, skal dekke kostnadene til arkeologisk gransking etter kulturminneloven § 10 første ledd andre punktum», står det i svaret.
Ny vurdering til slutt
Kirkeverge Rune Skagestad tar svaret fra Riksantikvaren og ministeren til etterretning.
– Vi kan diskutere stolpe opp og vegger ned hvordan disse kriteriene fungerer i praksis. Men nå har vi fått et endelig svar, og det forholder vi oss til.
Aller siste ord trenger likevel ikke vaere sagt. Undersøkelsene fortsetter fram mot sommeren. Eventuelle funn kan gi nye runder. I tillegg skal det gjøres en hel del utenfor Domkirken. Også her må eksperter fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) vaere med når gravemaskinene for eksempel gjør klart til vannbåren varme. Også dette utgjør millionbeløp, som Stavanger kommune til slutt vil få en regning på.
– Det er ingen hemmelighet at vi i Stavanger ønsker at staten bidrar til slutt. Nå venter vi til vi får en totaloversikt før vi tar en ny vurdering, sier Skagestad.
Sluttsummen på rehabiliteringen av Stavanger Domkirken er beregnet til cirka 320 millioner kroner.
Kirkevergen mente, med støtte fra politikerne, at Domkirken i seg selv er så unik i Norge at den er av stor, nasjonal interesse. Derfor burde også staten bidra økonomisk.
Kunsthall Stavanger:
Jamian Juliano-Villani, maleri, skulptur. T.o.m. 6. juni.
Kunsten er en gammel hatt, en gammel vane. Alt som gjøres, er allerede gjort før, bedre. Kunsthistorien er død; alt som gjenstår nå, er å reprodusere den, gjerne fylt med lede. Dette synes å vaere hovedinnholdet i amerikanske Jamian Juliano-Villanis utstilling i Kunsthall Stavanger.
Hennes utgangspunkt er den uendelige strømmen av trivielle bilder som omgir oss hver dag – i reklamen, i de såkalte sosiale medier, i alle slags arkiviske opphopinger av billedstoff. Alt som en kunstner kan appropriere og bruke som sitt eget, uten at det egentlig er det. Juliano-Villani lager malerier av dette stoffet; glatt framstilt med airbrush speiler de den verden de er en del av, og hentet fra. Dette er en slags retro-kunst – tilbake kan vi skue til