– Foreldre må bryr seg om andres barn, ikke bare egne
STAVANGER:
Skam, angst og dårlig mestringsfølelse kan følge fra mobbing, sier mobbeombud Marit Nygård Roth. Hun ønsker at flere foreldre bryr seg om andre sine barn, ikke bare egne.
– Alle kan ta kontakt med oss, sier Marit Nygård Roth.
Mobbeombudet i Rogaland er et lavterskeltilbud som skal hjelpe barn, barnehager, skoler og foreldre i hele fylket.
Generelt faerre saker
– Hvis noen opplever at de ikke blir hørt på skolen sin, eller i barnehagen, kan vi komme inn og hjelpe prosessen framover, sier Marit Nygård Roth.
Generelt viser tallene at det er faerre mobbesaker nå enn for noen år tilbake. Det er også mest mobbing i barneskolen.
Men tallene varierer mellom årskull, mellom skoler og mellom miljøer. Resultatene fra elevundersøkelsene spriker mellom klassetrinn, mellom skoler og fra år til år.
Elevundersøkelsen 2020 og Ungdata-undersøkelsen: y 7,1 prosent av 7. klassingene opplevde mobbing. (Rogaland 2020) y 4,7 prosent av 10. klassingene opplevde mobbing. (Rogaland 2020) y 25 prosent av ungdommene hadde opplevd en eller annen form for utestenging eller vonde opplevelser med andre elever.
Tallene viser en liten nedgang fra året før.
– Tallene er lavere på ungdomsskolen enn på barneskolen, sier Nygård Roth og legger til at vi akkurat nå ikke vet hvordan det er, på grunn av korona.
Angst, depresjon og usikkerhet
– Men det hjelper ikke de som har det ille at det totalt sett er faerre saker, understreker hun.
Konsekvensene av mobbing kan vaere store for enkeltmenneskene: y Det kan utvikle angst og depresjon y Personen kan utvikle sinne eller bli innadvendte y De kan miste selvtillit og
mestringsopplevelsen y Skamfølelse y Vise symptomer på posttraumatisk stresslidelse ved at vonde minner vekkes til live når du gjenkjenner lyder, stemmer eller situasjoner som minner om mobbesituasjonene.
Ekskludering og utestengelse fra grupper er et større problem enn fysisk mobbing, som det er lite av.
SoMe rammer hardt
Den digitale mobbingen er ekstra belastende fordi den kommer hele døgnet og den treffer deg når som helst.
– Du kan få en stygg anklage mot deg mens du er hjemme og egentlig skal kunne kjenne deg trygg og beskyttet. Slike angrep uten forvarsel og kontekst gjør at det rammer enda hardere, sier Nygård Roth.
SoMe er ikke farlig
Sosiale medier og digitale plattformer er en del av selve livet som ingen kommer unna, og som ungdommene må laere seg å leve med. Sosiale medier er viktige for de unge, det er en integrert del av deres liv.
– Det er også her vi opplever at foreldre er mest usikre. Da blir vi også dårligere veiledere for barna våre. Kanskje overreagerer noen med å ta fra dem mobilen deres, nekte spilletid eller bare bakke helt ut. Det er nok bedre å prøve å forstå.
Digitale plattformer er ikke hokus pokus og de er ikke farlige i seg selv. Det er innholdet som vi mennesker produserer som kan vaere farlig for noen.
– Digitale plattformer er nok også den arenaen der barna stoler minst på foreldrene, fordi vi ofte uttrykker usikkerhet og at vi ikke forstår eller ikke kan. Da mister rådene våre tyngde også.
Se andres barn
Hun ønsker seg også voksne som er flinkere til å se andres barn.
«It takes a village to raise a child», er et uttrykk.
Hun minner også om at det er en forskjell på enkelthendelser og mobbing.
– Enkelthendelser kan vaere veldig vonde, og veldig alvorlige. Men det kommer ikke inn under kategorien mobbing før det er gjentakende og systematisk oppførsel overfor andre, sier hun.
Du kan få en stygg anklage mot deg mens du er hjemme og egentlig skal kunne kjenne deg trygg og beskyttet.
Mobbeombud Marit Nygård Roth