UiS-professor skeptisk til store og billige boligprosjekter
STAVANGER: Om 30 år bor nesten 70 prosent av oss i byer. At byene vokser skaper problemer, samtidig er et arkitekturopprør i full blomst. Kan et nytt studie ved UiS løse problemene bylivet gir oss?
– Hvis man bygger en haug bitte små leiligheter tett i tett kan det føre til sosiale problemer, sier Odd Einar Falnes Olsen. Han er professor i samfunnssikkerhet ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, på Universitetet i Stavanger.
Sosiale problemer kan bety blant annet en konsentrasjon av høy arbeidsledighet og rusproblematikk. Billige boliger i fleng kan gi innbyggerne et dårligere liv, samt påføre kommunene økonomiske belastninger.
– Forbundet med risiko
– Samfunnssikkerheten går inn i alle aspektene av å planlegge en funksjonell by. At man skal trives i en by er én ting, men stort sett alt i byplanleggingen er forbundet med risiko – også boliger. Man har blitt bedre til å gjennomføre risikovurderinger, men ofte blir det ikke gjort godt nok – akkurat fordi det har manglet en kobling mellom byplanlegging og samfunnssikkerhet, sier Olsen.
Problematikken professor Olsen beskriver over er én av grunnene til at Universitetet i Stavangers (UiS) i år lanserte en ny kombo-bachelor.
Byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSAM) er landets første studie av sitt slag og var det 3. mest søkte studiet på UiS per studieplass i år. Bacheloren tar foreløpig opp 20 studenter og hadde 183 primaersøkere. Høstens studenter er de første som tar denne bacheloren.
– Kurset er etablert etter behov. Kombinasjonen av byplanlegging og samfunnssikkerhet er gir tverrfaglig kompetanse som har vaert etterspurt av både av naeringsliv og politikerne, sier professor i byplanlegging, Harald N. Røstvig.
Vil endre byplanleggingen
– Hvordan går byplanlegging og samfunnssikkerhet hånd i hånd?
– Byplanleggere må laere mer om samfunnssikkerhet. Gjerdrum-raset viste for eksempel at vi ikke kan bygge hvor som helst. Det dukker også opp nye utfordringer etter hvert som samfunnet utvikler seg. Nye utfordringer, som pandemien og klimaendringene, vil endre byplanleggingen, sier Harald N. Røstvig.
– Mange aktører
Harald N. Røstvig er også arkitekt av yrke. Han mener klimaendringene gjør at man i større grad enn før må ta høyde for vind, flom og ras. Mens pandemien vil endre vår bruk av transportsystemer, kontorer og boliger, og legge mer vekt på avstand i bybildet.
– De som jobber med samfunnssikkerhet må på den andre siden forstå mer av byplanleggingens muligheter og begrensninger – slik får vi også bedre byer. Det er ekstremt mange aktører involvert i byplanprosesser. Byplanlegging gjort riktig ser enkelt ut, men det er ikke det, sier Røstvig.
Byplanlegging og opprør Studiet blir etablert samtidig som et arkitekturopprør foregår – hovedsakelig via en Instagram-konto.
Opprøret mener kommunen og politikerne burde stille strengere krav til utbyggere og arkitekter. De mener at mye av det som bygges, og har blitt bygd, er for stygt og av for dårlig kvalitet. Opprøret har flere følgere på Instagram enn samtlige politiske partier, og diskusjoner om byplanleggingog utvikling har blomstret opp som følge av Instagram-kontoen.
Professor Røstvig forklarer at studiet ved UiS ikke vil ta vektlegge det estetiske, men at temaene arkitekturopprøret tar opp henger sammen med både byplanlegging og samfunnssikkerhet.
– Tverrfaglighet blir viktigere og viktigere i samfunn som blir mer spesialiserte. At folk trives et sted handler jo også om trygghet. Det gjelder også bygninger, utforminger, plasser å vaere, steder å puste, steder å møtes, steder å trives. Dette betyr mye. Pluss – der ulike folk møtes kan det også oppstå positive situasjoner ved at det faktisk øker sikkerhet, sier Røstvig.
68 prosent vil bo i byer i 2050 Samtidig som byene kritiseres, forventer Ipsos, et firma som driver med meningsmålinger og anvendt samfunnsforskning, at 68 prosent av alle mennesker på jorda bor i urbane områder i 2050. y I dag bor 56 prosent av befolkningen i byer. y I dag bor 114.147 i Stavanger. Tallet forventes å 156 617 i 2050. y I 2020 bodde 79.559 personer i Sandnes. I 2040 antas tallet å vaere 97.652. y NB: Disse tallene tar for seg kommunene, ikke bare sentrumsområdene.
Den raske urbaniseringen fører til at mange kjemper om de samme ressursene, mener FN, og peker på noen hovedutfordringer byene har: y For mye trafikk og luftforurensning y For lite penger til offentlige
tjenester y Mangel på gode og rimelige
boliger
– Hvordan kan byplanlegging og risikovurderinger løse disse problemene?
– Hvis man skal løse en utfordring må man identifisere hva utfordringen er, hvilke risikoer man løper hvis man ikke gjør noe med det, og identifisere hvilke virkemidler man kan bruke for å håndtere problemet. Likevel handler samfunnssikkerhet om å tilpasse samfunnet til nye utfordringer, mens baerekraft handler om å forebygge. Byplanlegging handler om å gjøre byene robuste på ulike vis, sier Olsen.
– Den største trusselen vi ser nå er klimaendringer. Mange store byer i verden ligger for eksempel ved havet. Havstigning og en helt annen type vaer, gjør at det oppstår nye risikoer byer må tilpasse seg til.
Rogaland i 2050
– Hva er, og blir Rogalands største utfordringer med tanke på risiko og byplanlegging?
– Å utvikle balanserte områder der folk og boliger ikke er ensidige. Samt minimere transporten. I Rogaland bygges det ofte spredt, men små og ensidige boligområder for seg selv. Man må også bli flinkere til å lage risikoanalyser, for å vaere i stand til å vite hvilke tiltak man må sette inn i forskjellige situasjonen, men sammenlignet med verden strever vi med små problemer, avslutter Olsen.
Tverrfaglighet blir viktigere og viktigere i samfunn som blir mer spesialiserte.
Harald N. Røstvig