Frustrerte colombianere mener landets ledere gir blaffen
BUCARAMANGA:
I snart to uker har tusenvis av colombianere deltatt i protester mot en regjering de mener er korrupt, ufølsom og som gir blaffen i behovene deres.
Myndighetenes forslag om store skatteøkninger midt under koronapandemien satte sinnene i kok i landet. President Ivan Duque og resten av regjeringen ble oppfattet å vaere helt i utakt med befolkningen.
De første demonstrasjonene ble avholdt 28. april og var i utgangspunktet fredelige.
Etter hvert utartet protestene enkelte steder i vold, som regel som svar på politiets vold. 26 mennesker er drept og over 800 skadd, ifølge myndighetenes tall. Andre sier det er langt flere døde og skadde.
Mot skatteøkninger Protestene var først rettet mot skatteforslaget til Duque som innebar økt skatt på offentlige tjenester, bensin, inntekt og pensjon. Men de utviklet seg videre til generelle krav til regjeringen om å kompensere de mest sårbare i landet, blant dem urfolk og svarte.
Selv om skatteforslaget ble trukket tilbake etter noen dager, har demonstrasjonene fortsatt og fått stadig større oppslutning etter hvert som meldinger om politivold og forsvinninger renner inn.
Aktivister mener dagens protester er en fortsettelse av demonstrasjonene høsten 2019, som var rettet mot skatteøkninger, drap på samfunnsledere, utbredt korrupsjon, ulikhet og manglende oppfølging av fredsavtalen med FARC-geriljaen.
Misnøyen fra 2019 har ulmet gjennom koronapandemien og økt i styrke etter hvert som folk har opplevd at levebrød forsvinner, at venner og familier dør av covid-19, og at myndighetenes respons uteblir. Til slutt kokte det over for folk, og de strømmet ut i gatene for å protestere.
President Ivan Duque har møtt representanter for opposisjonen og har foreslått å møte fagforeningene til dialog, men det er uklart om det har noe for seg når misnøyen sitter så dypt.
Veisperringer
Myndighetene har også svart med å anklage demonstrantene for å ha bidratt til matmangel, prisvekst og faerre vaksineleveranser ved å bygge veisperringer. De skal også ha hindret ambulanser å komme fram.
Noen steder har demonstranter satt fyr på busser og politistasjoner.
Forsvarsminister Diego Molano sier at sikkerhetsstyrkene har forsøkt å beskytte folk som demonstrerer på fredelig vis, og også dem som foretrekker å holde seg hjemme.
Men at de militaere er satt inn for å hjelpe politiet, vekker reaksjoner, og det å få soldatene bort fra gatene er ett av kravene som demonstrantene krever innfridd før de vil gå i dialog.
Regjeringen hevder at opprørsgrupper har infiltrert protestene og at narkokarteller støtter demonstrasjonene med penger. Duque
har til og med kalt protestene «lavintensitetsterrorisme».
Men protestlederne avviser det de mener er et forsøk på å stigmatisere fredelige demonstranter, og fastholder at sikkerhetsstyrkene har brukt overdreven vold til å slå ned protestene.
Episenter i Cali
Protestene har foregått i hovedstaden Bogotá, i Medellin og andre byer, men selve episenteret har vaert i Cali, der bondebevegelser, urfolksbevegelser og sammenslutninger for den afro-karibiske befolkningen har gått sammen.
Sosiologen Rosembert Ariza ved Colombias nasjonale universitet sier at i Cali er det «en historisk oppsamling av sosial misnøye, vrede og opprør».
– Det er en politisk kultivert by, og det kan virke motsetningsfylt, men voldsutøvelsen er ikke noe mer enn et svar på volden de blir utsatt for, sier han. Minst 500 mennesker er arrestert i byen.
Ber om respekt for Internasjonale observatører ber Duques regjering respektere menneskerettighetene og folks rett til å demonstrere. EU og USA har bedt sikkerhetsstyrkene dempe seg, mens FN uttrykker sjokk over voldsbruken.
Martha Hurtado, som er talskvinne for FNs høykommissaer for menneskerettigheter, sier at de er svaert bekymret etter å ha mottatt rapporter om at politiet i Cali åpnet ild mot demonstrantene, og at flere mennesker ble drept og skadd.
Colombias menneskerettskommisjon har meldt at 26 mennesker er drept, inkludert en politimann, mens kontoret til ordføreren i Bogotá har meldt at demonstranter forsøkte å sette fyr på ti politifolk. (NTB)
Det at de militaere er satt inn for å hjelpe politiet, vekker reaksjoner.