Suksessoppskriften som blir misforstått
OLJEEVENTYRET: Politikere fra Rødt sminker historien for å selge inn sine reaksjonaere forestillinger. «Statoil-oppskriften virker rett og slett å vaere helt glemt når Norge skal skaffe seg nye bein å stå på ved siden av olja», skriver Mímir Kristjánsson og Emma Wathne, begge fra partiet Rødt, i Aftenbladet 4. mai. De to tar til orde for flere nye statsselskaper og ser ut til å mene at etableringen av Statoil naermest er en universaloppskrift på hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer. Men den største suksessen i det norske oljeeventyret er noe annet enn etableringen av Statoil.
God reguleringsmyndighet Petroleumsindustrien i Norge vokste ikke frem fordi staten opprettet et eget oljeselskap. Det var heller ikke staten som fant olje, men utenlandske selskaper. Petroleumsfunnet førte til at en rekke internasjonale selskaper etablerte seg på norsk sokkel. Selskapene sto rett og slett i kø for å slippe til.
Oljeeventyret er egentlig en fortelling om hvordan norske myndigheter har vaert en god reguleringsmyndighet. Her kan nevnes opprettelsen av SDØE på midten av 1980-tallet, samt utviklingen av et smått genialt skattesystem. SDØE innebaerer i praksis at staten sitter som en passiv medeier i de forskjellige lisensene, mens skattesystemet innebaerer at oljeselskapene betaler en saerskatt i tillegg til den ordinaere skattesatsen – totalt en skattesats på 78 prosent.
Utbyttet fra Statoil utgjør en svaert liten del av de samlede oljeinntektene til Norge. Tillatt meg å illustrere med noen tall fra den perioden Statoil var helstatlig (altså slik Rødt på nytt vil ha det). Beregninger viser at den norske staten fikk om lag 625 milliarder 1999-kroner fra oljevirksomheten mellom 1990 og 1998. Av disse sto SDØE for 311 milliarder, skatter og avgifter for 294 milliarder, mens «bare» 15 milliarder var utbytte fra Statoil.
Nyere tall fungerer også fint for å illustrere hvor godt myndighetene har regulert olje- og gassnaeringen. Oljeselskapene på norsk sokkel betalte til sammen 147 milliarder kroner i skatt bare i 2018.
De 23 selskapene som betalte petroleumsskatt samme år, sto for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. Den resterende andelen sto hele 332 000 selskaper for.
Disse tallene forteller mye om hvor lukrativt olje og gass har vaert, og fremdeles er, og hvordan norske myndigheter har klart å regulere denne åpenbart lønnsomme naeringen til fellesskapets beste.
Ikke reaksjonaere forestillinger Kristjánsson og Wathne trekker frem at det finnes store forekomster av mineraler her i landet, og at løsningen burde «ligge snublende naer». Hvis de sikter til at vi bør gjenta suksessoppskriften fra oljeeventyret, er løsningen gode reguleringer – ikke reaksjonaere forestillinger om at alt var bedre