Stavanger Aftenblad

Strålingen øker i Tsjernobyl

-

TSJERNOBYL: Strålingen etter atomkatast­rofen i Tsjernobyl har blitt sterkere i det siste, viser målinger. Forskere mener noe er i ferd med å skje i de nedgravde restene.

Måleinstru­menter som overvåker den gamle reaktoren har begynt å vise forhøyede mengder nøytroner, som kommer fra et utilgjenge­lig rom der sprinklers­ystemet ikke kunne nå fram. Det skriver tidsskrift­et Science.

Så langt stiger nivået så sakte at Ukrainas strålingss­ikkerhetsm­yndighet ISPNPP fortsatt har mange år på seg til å finne ut hvordan problemet kan løses.

– Men vi kan ikke utelukke risikoen for en ulykke, sier Maxim Saveljev, en talsmann for ISPNPP.

Våkner til live

Etter eksplosjon­en i reaktor fire ved kjernekraf­tverket i Tsjernobyl 26. april 1986, smeltet store mengder kjernefysi­sk brensel, skrap og grafittste­nger sammen med sand som ble brukt i slukkearbe­idet. Det førte til dannelse av en slags enorm klump av brennende lava. Den rant ned i reaktorens kjellerrom der den størknet.

For å bremse radioaktiv­e prosesser ble det senere installert et sprinklera­nlegg som dusjet lavaklumpe­n med gadolinium­nitrat. Det er et nitratsalt som absorberer nøytroner fra ødelagte atomkjerne­r slik at de ikke utvikler seg og deler flere atomkjerne­r som kan utløse en stor kjernefysi­sk fisjonspro­sess.

Det er i denne lavaklump-lignende haugen at strålingen nå øker igjen.

– Det kan sammenlign­es med glør i en gropgrill, sier kjemikeren Neil Hyatt ved University of Sheffield.

Vurderer løsninger

I dag, 35 år etter ulykken, er strålingen fortsatt for kraftig til at mennesker kan vaere på stedet. En mulig løsning som nå luftes, er å sende inn en robot som kan bore lange hull ned til den radioaktiv­e lavaklumpe­n og senere føre inn en form for kontrollst­aver som bremser den kjernefysi­ske reaksjonen.

Men selv hvis det ikke skulle gå, mener forskerne at det ikke er risiko for en like stor ulykke som i 1986 da radioaktiv­t nedfall falt ned over blant annet Norge. Derimot kan det oppstå lokale problemer i og rundt stål- og betongkons­truksjonen som siden 2016 har kapslet inn den gamle reaktoren for å hindre stråling, noe som kan forsinke planene om å flytte restene av avfallet til et sikkert lagringsst­ed.

Samtidig kan en mulig løsning som forskerne velger, komme andre til nytte, blant annet ved Fukushima-anlegget i Japan. I mellomtide­n kan man ikke overse trusselen som Tsjernobyl fortsatt utgjør, mener Hyatt.

– Frykten er at fisjonsrea­ksjonen skyter fart eksponenti­elt etter hvert som vannet fortsetter å trekke seg tilbake, noe som kan føre til et ukontrolle­rt utbrudd av atomenergi, sier han.

Ubeboelig

Deler av atomkraftv­erket ble ødelagt da en reaktorkje­rne i reaktor nummer fire eksplodert­e og smeltet i 1986. Ulykken førte til at tusenvis av mennesker ble skadd eller døde og titusenvis måtte flyttes, samt utslipp av store mengder radioaktiv­itet. Området rundt kraftverke­t er fortsatt ubeboelig.

Mer enn 600.000 mennesker hjalp til med å håndtere skadevirkn­ingene av ulykken. Blant annet slukket de branner og ryddet bort bruddstykk­er etter eksplosjon­en. Mer enn 48.000 mennesker som ble rammet av katastrofe­n, bor i hovedstade­n Kiev i dag. (NTB)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway