Erna kan bevare stjerna
LEDER: Erna Solberg kan gå av med hevet hode. Jobben som statsminister krever spesielle personlige egenskaper, og er en av de mest belastende man kan inneha. Hun har gjort jobben.
Vurderingen i ettertid av hennes innsats for landet vil selvsagt variere med øynene som ser, og med hvilket politisk ståsted man har. Men ser vi bort fra politiske uenigheter og kritikk som bygger på ideologiske forskjeller, har Erna Solberg i det store og hele skrevet seg inn i Høyres historie som en viktig leder i en god periode for partiet. Og for nasjonen har hun stått sin vakt ut og kan overlate stafettpinnen til Jonas Gahr Støre (Ap).
Solberg-regjeringen måtte håndtere oljeprisfallet i 2014 og flyktningkrisen i 2015, men pandemien ble en spesiell og ekstra belastning. Kraftfulle tiltak i en usikker tid førte til god oppslutning om de første tiltakene. Pandemiens varighet taeret til slutt på kreftene for alle, og bidro til å styrke ønsket blant velgerne om en ny politisk retning. Det skyldtes også at en del av de økonomiske tiltakene rettet mot bedrifter og virksomheter for å motvirke konkurser, kom uten reservasjon om tilbakeholdenhet i utbyttepolitikk eller andre krav til driftsformer. Noe som gjorde at noen faktisk kunne utnytte ordningene.
I ettertid vil også økte forskjeller og kutt i ulike former for støtteordninger bli veid opp på den negative siden i et politisk åtteårs-perspektiv. Men statsministerens jobb som leder av regjeringskollegiet kan det ikke settes så veldig mange spørsmålstegn ved. Feiltrinn i egen tolkning av smittevernbestemmelsene blir småtteri mot det faktum at Solberg stod i belastningen og gjorde jobben i en helt spesiell periode for nasjonen og verden for øvrig.
Ett trekk ved Erna Solbergs holdning til sitt eget politiske nederlag ved valget i år, er hennes vilje til å stå på videre. Hennes presisering av at nå skal hun gå inn i en rolle som opposisjonsleder, bidrar til å styrke hennes eget omdømme. Ofte har vi sett at statsministre etter en krevende periode takker for seg, og ser seg om etter muligheter for å jobbe mer internasjonalt, som det ofte heter. De sier seg dermed ferdig med norsk politikk.
Der har Erna skilt seg fordelaktig ut.
På den måten bidrar hun til ro i rekkene i eget parti. Valgnederlaget skaper ikke noe behov i Høyre om lederskifte, ny kurs og rop etter en «ny-leder-effekt». Erna vil etter eget utsagn kjempe om statsministerjobben igjen om fire år. Står hun ved det løftet, kan det bidra til å styrke hennes ettermaele ytterligere.
Grunnlagt 1. september 1893 av Lars Oftedal
Ett trekk ved Erna Solbergs holdning til sitt eget politiske nederlag ved valget i år, er hennes vilje til å stå på videre.