Flått e gått (med)

DRØSET: Kjaere medlemmer av Flåttens Venner.

Flått, altså. Et ekkelt, lite kryp hvis vi ser det i mikroskop, men som er virkelig flott på avstand.

En stor gruppe av dem hopper på mennesker, og suger så mye blod de greier helt til de blir oppdaget. Så blir de drept. Alltid. Hadde de sluppet taket frivillig med en gang, hadde de unngått å bli revet i filler av negler og pinsetter.

Vi må ta vare på den flåtten vi har her i dette landet. Det er her den er, og det er her den vil bo. Vi kan ikke nekte den. Og de har sikkert en funksjon. Hvis de forsvinner, forsvinner også elgen til slutt. Og sånn vil ingen ha det. Nok er nok.

Den flåtten som er idiot nok til å hoppe på mennesker, i stedet for hva som helst annet med blodårer, bør også få en sjanse. Vi vet ennå ikke hvorfor flåtten tviholder sånn på posisjonen etter at den er avslørt. Det kan vaere panikk, eller det kan vaere stahet.

Mange flotte liv kunne vaert spart hvis flåtten bare hadde fortet seg ned og ut i frihet, iallfall før det begynner å klø. Da er det for sent.

34 flotte flått ble med meg videre etter et par tissepauser i bregnene.

Selv hadde jeg familierekorden i antall flått funnet festet til kroppen på en dag. Det var for et par år siden, og jeg var på ei øy i Ryfylke som verken var Talgje eller Fogn, men som er oppkalt etter en kroppsdel. 34 flotte flått ble med meg videre etter et par tissepauser i bregnene. Og de ble alle knust til døde av kånå om kvelden.

Rekorden ble slått i forrige uke. Kånå var på den samme øya for å se etter sopp, noe som er hemmelig. Hun hadde hatt en flott tur. Ingen problemer med flåtten på de to timene.

Men de hadde bare gjemt seg under klaerne. For de kan vaere smarte, selv om det ikke virker sånn. Og det fant hun ut senere på kvelden. Etter systematisk jobbing i halvannen time, var nesten åtti flått lokalisert og tilintetgjort. Etter et par dager ble de siste tatt, og rekorden er nå på 87. Imponerende og tragisk.

Før sa vi hantikker.