Norled bruker mer enn 3 milliarder på omstilling
STAVANGER: Omstilling, omstilling, omstilling. Du kommer garantert til å høre det ordet mange ganger når statsbudsjettet legges fram i dag. Rederiet Norled bruker mer enn 3 milliarder kroner på – ja nettopp – omstilling.
– Norled har kommet langt i gjennomføringen av det største investeringsprogrammet i selskapets historie på mer enn 3 milliarder kroner, som er fartøyinvesteringer knyttet til anbud med krav om null eller lavutslipp. Vi ønsker å vaere en del av løsningen i det grønne skiftet, og vårt investeringsnivå vil vaere et resultat av politikernes krav til reduksjon av CO₂ når vi vinner anbud, administrerende direktør i Norled, Heidi Wolden, til Aftenbladet/E24.
– Klokkertro på hydrogen
Norled har rundt 80 fartøy som er i rutetrafikk langs Norges kyst. Selskapet har rundt 800 ansatte, omsetter for over 2 milliarder i året og styres fra Stavanger. Nå er rederier i full gang med den såkalte omstillingen fra dieseldrevne ferjer og hurtigbåter til fartøyer som utelukkende går på hydrogen og elektrisitet.
– Norled har klokkertro på bruk av hydrogen i maritim sektor. Vi mener hydrogen er den beste løsningen for de lange ferje- og hurtigbåtstrekningene hvor batteriløsninger ikke strekker til. For de kortere strekningene mener vi elektriske batteri er beste løsning, og vi tror på kombinasjoner av teknologier som rekkeviddeforlenger til batteri, sier Heidi Wolden.
I dag klokken 10.00 legges statsbudsjettet fram hvor det blant annet er knyttet stor spenning til hva den avtroppende regjeringen foreslår av tilskudd til omstillingen vi står overfor. Også Heidi Wolden er spent. – Regjeringens energimelding i juni kom med en sterk satsing på hydrogen. Det var godt nytt for oss som jobber for grønn omstilling innen maritim naering. Jeg både forventer og regner med at dette også viser igjen i statsbudsjettet.
Store forskjeller
En ny NHO-rapport, med analyse fra konsulentfirma McKinsey, sammenlikner de ulike landenes klimainnsats. Der kommer det blant annet fram at Tyskland og Nederland har innvilget 80–90 milliarder kroner til hydrogenrelaterte prosjekter, mens Norge har gitt 300 millioner kroner.
– Vi må evne å tenke både på hydrogen og batteri som gode løsninger for å nå målet om nullutslipp. Vi står foran et skifte innen hurtigbåt de neste årene, som i dag har for høye utslipp. Dette må vi snu – og ny teknologi er under utvikling. Vår erfaring er at et tett samarbeid mellom offentlig sektor og rederiene får frem de beste og mest fremtidsrettede løsningene, sier Heidi Wolden.
Og fortsetter:
– Vi er også opptatt av at anbudene som kommer, er teknologinøytrale; hvor operatørene selv finner de mest miljøvennlige løsningen og ikke er bundet til en spesifikk fremdriftsløsning.
Batterier og havvind
Også innenfor batteriproduksjon viser rapporten at det er enorme forskjeller fra land til land. Den tyske stat har for eksempel bidratt med 7 milliarder kroner til et nasjonalt testsenter for batteriproduksjon, mens et svensk testsenter har mottatt 500 millioner i statlig støtte. Norge har ingen lignende initiativer.
Og når det kommer til havvind, viser rapporten at prosessen fra et område besluttes
Statsbudsjettet legges fram 10.00
Regjeringens energimelding i juni kom med en sterk satsing på hydrogen. Det var godt nytt for oss som jobber for grønn omstilling innen maritim naering
Heidi Wolden, administrerende direktør i Norled
utbygget for havvind, til produksjonen er i gang (konsesjonsprosessen), blir ett til to år tregere i Norge enn i Danmark.
«Det offentlige har en avgjørende rolle som bestiller av nye grønne løsninger. Regjeringen øker satsingen på hydrogenproduksjon og hydrogenteknologi i veikartet for hydrogen. Det viser at Norge satser på lik linje med EU på det som mange omtaler som grunnstoffet som skal redde verden. At det blir en svaert sentral energibaerer i fremtiden, er de fleste enige i», skrev Heidi Wolden i et innlegg i Aftenbladet i slutten av juni i forbindelse med regjeringens energimelding.
– Går for tregt
NHO-sjef roser også den avtroppende regjeringen og de som skal inn i den nye, for å ha forstått at klima er den viktigste saken for å få til omstillingen Norge står foran.
– Men vi er i den underlige situasjonen at det beveger seg raskt, men at det likevel går for tregt: Fordi politikerne i landene vi konkurrerer med om å utvikle grønne teknologier, løper enda fortere, sa Almlid til VG i forrige uke.
Tone Grindland i NHO Rogaland følger opp:
– Det er viktig at norske selskaper lykkes med utvikling av batterier, hydrogen, havvind og karbonfangst. På den måten kan vi bidra med å kutte i utslippene og samtidig skape jobber. NHO er alvorlig bekymret for at vi sakker akterut på flere nøkkelområder.
Fraktes med lastebil
Norled er allerede godt i gang med omstillingen. Allerede i 2015 var rederiet først i verden med den helelektriske bil- og passasjerferjen Ampere – og i juli ble verdens første hydrogenferjer satt i trafikk i sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik (Ombo). Fram til 2031 skal sambandet trafikkeres av to helt spesielle ferjer.
I april ble MF «Nesvik», Rogalands første elferje, satt i drift, mens MF «Hydra» er søsterskipet, som etter hvert skal gå på hydrogen. Begge ferjene har en kapasitet på 299 passasjerer og 80 biler. Skroget er bygd i Tyrkia og utrustet ved Ølen-verftet Westcon Yard.
«Når Norled setter i drift verdens første hydrogendrevne ferje på Hjelmelandsambandet, gjør vi det uten at det produseres flytende hydrogen i Norge. Vi er derfor avhengig av leveranse på lastebil fra Tyskland. Men norske produsenter kommer.
Energimeldingen fra regjeringen signaliserer at det skal etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport med mulighet for tilknytning for landtransportløsning.
I tillegg skal det etableres ett eller to produksjonsanlegg for hydrogen innen 2025. Skal hydrogen bli en suksess må det produseres og brukes av flere. Dersom markedet utvides til industri og tungtransport på vei og bane, i tillegg til maritim sektor, vil prisene blir mer og mer konkurransedyktige i forhold til fossil energi. Da vil flere velge hydrogen», skriver Heidi Wolden i innlegget i juni.