Tre globale kriser på én gang
ANALYSE: Eksploderende strømpriser og energimangel er en tikkende bombe som truer FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow, som begynner om tre uker. Det varsler en tilspisset generasjonskonflikt, når vi er på vei ut av koronapandemien.
Hele tre globale kriser vil kollidere, når verdens ledere om bare tre uker innleder det internasjonale klimatoppmøtet COP-26 i Glasgow.
La oss spole tilbake til august: DeWayne Smoots, nestkommanderende for den amerikanske brannstasjonen Milwaukee Fire Department er under press, da avisen The New York Times intervjuer ham i løpet av sommerens hetebølge.
– Maten blir ødelagt, det er ingen air conditioning, medisin må holdes kaldt, sier han, og legger til: - Hvordan holder man seg avkjølt? Det hjelper ikke å gå ut.
I midten av august befinner 195 millioner amerikanere seg i områder med så høye temperaturer at myndighetene sender ut advarsler.
– Det er sommer, men denne typen varme er dødelig, advarer National Weather Service på Twitter.
For folk som DeWayne Smoots blir alt verre av voldsomme stormer med vindkast opp til 130 kilometer i timen, som får traer og strømmaster til å styrte sammen. Der er strømmangel i flere stater. California slåss med enorme skogbranner.
Noen måneder tidligere er det kommet helt andre meldinger fra Europa: «Tysklands kjøligste april på 40 år», melder meteorologene i Deutscher Wetterdienst.
De forteller at man skal tilbake til skjebneåret 1929 – året for det verdenshistoriske børskrakket på Wall Street – for å finne en aprilmåned med flere frostdager.
Østerrike, Ungarn, Luxembourg, Belgia og Nederland melder om den kjøligste aprilmåneden på over 20 år. I Frankrike erklaerer regjeringen at det er en landbrukskatastrofe, en «calamité agricole».
Vi skal vaere forsiktige med å tilskrive alle vaerfenomener for klimaforandringer. Den kalde våren i Europa skyldtes i høy grad velkjente endringer i polarstrømmen polar vortex . Men klimakrisen spiller en større rolle for ekstreme vaerforhold, og kan i verste fall ende med å bli selvforsterkende: Når vi fryser eller svetter, må vi bruke mer energi på å varme opp eller kjøle ned.
I beste fall kan det løses med grønn energi, men omstillingen henger etter i forhold til klimaendringene. Inntil videre har de ekstreme temperaturene i Europa og USA medført et ekstraordinaert stort behov for gass, olje og kull som skaffer varme og strøm til hjemmene våre. Det har blant annet drevet gasslagrene så langt ned at de er mindre enn før koronaen, og det har sin pris.
De fattige
Samtidig med at verdens økonomier er begynt å komme seg etter koronaens svøpe, stiger etterspørselen etter olje, gass og kull som brukes til å fremstille elektrisitet. Det har i år ført til noe naer en tredobling av prisen på naturgass.
Økonomene er nervøse: Høyere energipriser har det med å føre til stigende inflasjon og høyere renter, noe som kan skade den økonomiske gjenopplivingen etter pandemien.
Ikke nok med det: De stigende energiprisene kan også utløse nye sosiale problemer i et Europa hvor det allerede er opp mot 80 millioner energifattige som ikke har råd til å varme opp boligene sine: - Disse prisstigningene vil få sosioøkonomiske implikasjoner, advarte den europeiske tenketanken Brügel for to uker siden.
I Frankrike, hvor det er presidentvalg neste år, vet president Macron alt for godt hvilke krefter som kan komme i spill: Et sosialt opprør.
Putin smiler
Utviklingen skaper bekymring i EU. Ifølge den britiske avisen The Financial Times var det ved sist ukes EU-topmøte i Slovenia minst tre land som advarte om å gå for hardt fram med EUs Green Deal -klimaplan, den såkaldte Fit for 55. Den vil nødvendiggjøre nedstenging av enda flere kullgruver, i verste fall før nye, grønne løsninger er på plass.
– Det kan, sier en anonym toppmøtedeltaker til den britiske avisen, få folk til å se Green Deal som et symbol på høyere priser: Vi risikerer protester mot energifattigdom.
Men hvor er balansepunktet? EU-kommisjonens ansvarlige for grønn omstilling, Frans Timmermans, advarer om at det kan føre til enda mer sosial uro hvis vi ikke gjennomfører det grønne skiftet nå: - Våre barn vil føre kriger om vann og mat, hvis ikke vi løser klimakrisen.
I et forsøk på å avverge en tilspisset generasjonskamp opp mot FN-klimatoppmøtet i Glasgow, vil EU-kommisjonen snart komme med løsningsforslag, blant annetom felles EU-innkjøp av naturgass.
I kulissene smiler Russlands president Putin. Ifølge eksperter kan han øke gassleveransene til Europa, hvis han vil. Men han øyner en mulighet til å presse Tyskland til å framskynde den endelige godkjennelsen av den omstridte Nord Stream 2-forbindelsen som vil føre russisk gass til Europa, utenom Ukraina. For som hans energiminister nylig noterte, vil en hurtig godkjennelse kunne bedre på den nåvaerende situasjonen. Dette er en påminnelse om det russiske gassvåpenets styrke. Og hva om det kommer en kald vinter i Europa?
En fabrikk i Kina
Det var midt på natten, da strømmen plutselig gikk på en fabrikk i Hunan-provinsen i det sentrale Kina.
– Plutselig stoppet maskinene, og vi ble sendt hjem, fortalte fabrikkarbeideren Wen Peng til nettmediet Marketplace.
Også Kina opplever energimangel, etter at økonomien igjen er i vekst etter koronaen. Samtidig er kullutvinningen på retur, i et forsøk på å nå klimamålene.
Kina er verdens største forbruker af kull, den største klimasynderen av alle energiformer. Og selv om president Xi på FNs generalforsamling lovte at Kina ville satse mindre på kullkraft, undrer USAs miljøminister John Kerry seg over at kineserne samtidig bygger et gigantisk kullkraftverk i byen Tianjin. Verkets planlagte kapasitet er seks ganger større enn Tysklands samlede kapasitet.
– Kinas plan vil i realiteten oppheve klimatiltakene i resten av verden, sier Kerry til The New York Times.
Men også Kina søker en komplisert balanse mellom klimahensyn og risiko for sosial uro. For millioner av arbeidere som i likhet med Wen Peng er blitt sendt hjem fra jobben, utgjør strømmanglen dessuten et økonomisk problem: Lønna deres blir mindre verdt.
Sist uke ba kinesiske myndigheter 70 kullgruver i Mongolia om å skru opp produksjonen. Samtidig kunne CNN fortelle at USA har prøvd å få Opec-landene til å øke oljeproduksjonen, slik at de stigende energiprisene ikke skal kvele gjenopplivingen av de koronasvekkede økonomiene.
Slik går det når kortsiktige løsninger trumfer langsiktige.
Klimatoppmøtet i Glasgow