Spesialenheten burde vurdert saken fra starten, ikke politimesteren
BERGEN: Professor Gert Johan Kjelby finner det underlig at politimester Hans Vik lot vaere å varsle Spesialenheten om mistanken om grovt bedrageri.
Jussprofessor:
– Det er grunnleggende at enhver tjenesteperson har en rapporteringsplikt til Spesialenheten «straks» det er mistanke om straffbare forhold begått i tjenesten, sier Gert Johan Kjelby, professor ved Universitetet i Bergen.
Han mener dette går klart fram av straffeprosessloven og påtaleinstruksen.
Kjelby har doktorgrad på «Rett og plikt til straffeforfølging», og er en av landets fremste eksperter på politi- og påtalerett.
Aftenbladet avslørte torsdag at politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt først satte i gang en intern undersøkelse, og at han deretter unnlot å varsle Spesialenheten da det ble konkludert med mistanke om grovt bedrageri begått av at en politileder.
Riksadvokatens rundskriv åpner for at politiet kan foreta «enkle undersøkelser» selv, før saken rapporteres til Spesialenheten, påpeker jussprofessoren.
– Fremstår som etterforskning
– Men det er kun for å avklare om forholdet hører under Spesialenheten, eller om den er av arbeidsrettslig karakter. Det er derfor noe underlig at et politidistrikt lar det gå så lang tid som her. At saken går i et sånt spor – og inngående undersøkes som en varslersak. Dette fremstår mer eller mindre som å foreta en etterforskning av en polititjenestemann i eget distrikt. Da slår man litt beina under ordningen med å ha en Spesialenhet for politisaker, sier Kjelby.
Politimesteren i Sør-Vest politidistrikt utnevnte to politiledere stasjonert i Haugesund til å undersøke en kollega som var stasjonert i Stavanger. Den geografiske avstanden var ment å skape en viss distanse.
– Det er en riktig tanke. Men så lenge de er fra samme politidistrikt, og har den samme politimesteren, fremstår dette i stor grad som en intern undersøkelse av mulige straffbare forhold. Både av hensyn til politidistriktet og allmennheten er lovens ordninger at det er Spesialenheten som skal ta disse vurderingene, sier Kjelby.
Han forstår ikke hvorfor politimesteren ikke tidlig vurderte å sende saken til Spesialenheten.
– Da kunne Spesialenheten ha foretatt en vurdering av om det var grunn til etterforskning.
– Lite rom for unntak
Påtaleinstruksen paragraf § 34–5 fastslår at dersom en politiansatt mistenker at en kollega har begått en straffbar handling i tjenesten, «skal Spesialenheten straks varsles».
– Det er lite rom for unntak og å avvente rapportering. Det kan vaere grunnlag for først å avklare noe naermere om hva og hvem saken gjelder; om den gjelder straffbare forhold eller om saken skal behandles i et arbeidsrettslig spor. Men man skal ikke selv etterforske saker hvor det er indikasjoner på straffbare forhold, før man kobler innen Spesialenheten. Her kan det se ut som politidistriktet har gått for hardt ut ved selv å beslutte å etterforske et mulig straffbart forhold, sier Kjelby.
De såkalte faktaundersøkerne i Sør-Vest politidistrikt fattet tidlig mistanke om at den betrodde politilederen hadde begått straffbare handlinger.
Da ba politimesteren om at denne mistanken ble undersøkt ytterligere. Noen måneder senere kom sluttrapporten.
Faktaundersøkerne bekreftet igjen at det var grunnlag for å mistenke at politilederen kunne ha brutt straffelovens bestemmelser om bedrageri eller grovt bedrageri. Deres konklusjon i oktober 2018:
«Spesialenheten for politisaker bør inn i vurderingen av aktuelle straffbare forhold i saken.»
– Det er litt vanskelig for meg å se hvorfor politimesteren ikke har varslet Spesialenheten når hans egne faktaundersøkere sin anbefaling var så klar, sier Kjelby.
Politimester Hans Vik har gitt ulike svar på dette. Ett sentralt poeng er Viks forståelse av Riksadvokatens rundskriv om Spesialenheten. Riksadvokaten er overordnet Spesialenheten.
– Ikke belegg for å la vaere
– Riksadvokatens rundskriv gir etter mitt syn ikke belegg for å la vaere å oversende en sak med mistanke om bedrageri. Spesialenheten har ansvaret ved alle typer straffbare forhold, og skal varsles om og behandle alle saker bortsett fra helt bagatellmessige forhold. Jeg stiller meg derfor undrende til at Spesialenheten ikke ble koblet på på dette tidspunktet, slik at en uavhengig etat kunne gjøre en strafferettslig og påtalemessig vurdering av saken.
Politimester Hans Vik har også vist til muntlige signaler fra Spesialenheten gitt i politiets Nasjonal ledergruppe (NLG). I gruppa sitter landets politimestre og politidirektøren.
Politimesteren har ikke kunnet vise referater som dokumenterer disse uttalelsene. Men uttalelsene skal ha gitt politimesteren en forståelse av hvilke saker som skal sendes Spesialenheten og ikke.
Professor Kjelby sier at han ikke er kjent med hva som er uttalt av hvem i forumet. Men
uansett er det påtaleinstruksen og straffeprosessloven som regulerer når Spesialenheten skal varsles.
Han er samtidig nysgjerrig på hvordan Spesialenheten vil oppfatte en slik uttalelse fra en politimester.
– Jeg vil tro at det i seg selv bør trigge Spesialenheten til å tydeliggjøre plikten politidistriktene har til å bringe saker inn for Spesialenheten. Det bør det vaere viktig for Spesialenheten å avklare. For hvis plikten til å varsle ikke er rett forstått, kan det meste feies under teppet, sier Kjelby.
Politimester Vik oppga enda en grunn til å la vaere å varsle Spesialenheten:
At en etterforskning der ville kunne ta lang tid, og at det kunne hindre muligheten til å forebygge fortsatt misbruk av systemet. Det er ikke en god nok grunn, ifølge jussprofessoren.
– Nei, jeg synes ikke det. Jeg er usikker på hvordan en etterforskning foretatt av Spesialenheten skulle kunne hemme et forebyggende arbeid. Det finnes ikke veldig mange grunner til ikke å oversende en sak som dette til Spesialenheten. Den skal jo nettopp avklare om saken bør etterforskes. Det kan jo hende at Spesialenheten hadde henlagt saken. Men det er ikke en vurdering politimesteren selv skal ta. Det er en vurdering sjefen for Spesialenheten skal gjøre.
Heller ikke argumentet om at den mistenkte politilederen hadde pensjonert seg, og at «ytterligere misbruk» dermed ikke ville finne sted, holder, mener Kjelby.
«Den eneste grunnen til at en politimester kan la vaere å sende saken til Spesialenheten, er dersom forholdet kan forventes å bli avklart ved forenklet forelegg. At arbeidsforholdet er avsluttet, er ikke et argument for å la vaere å gjøre det, sier Kjelby.
Det var i en kort rapport i mai 2019 at politimesteren ga Politidirektoratet (Pod) en orientering om utfallet av varslingssaken.
Nevnte ikke mulig bedrageri
I rapporten gjenga politimesteren to setninger fra undersøkernes konklusjon. Vik la til grunn at det hadde skjedde et systematisk misbruk av arbeidstidsordningen, men han opplyste ikke om at undersøkerne mistenkte bedrageri.
Han opplyste heller ikke Pod om at undersøkerne bare hadde én anbefaling: At saken burde sendes Spesialenheten for vurdering av aktuelle straffbare forhold. For øvrig skrev Vik at en anmeldelse til Spesialenheten var vurdert som et alternativ.
– Burde Pod likevel ha reagert på beslutningen om å ikke sende saken til Spesialenheten?
– Rapporterings- og varslingsplikten gjelder enhver embetsog tjenesteperson i politiet og påtalemyndigheten, også ansatte i Pod. Men for at Pod i dette tilfellet skal ha samme handleplikt som politimesteren, må de også ha den samme informasjonen.
Dersom det var mistanke om straffbare forhold, og ingen andre reagerte, ville jeg anta at Pod selv vurderte dette eller påla politimesteren å gjøre det. Som politimester ville jeg ha tenkt at det var best at noen utenfor vurderte og behandlet en sak som dette. Det er derfor vi har Spesialenheten. Politimesterne fritas fra å drive etterforskning av sine egne. Det vil også gjøre det enklere for publikum å ha tillit til de avgjørelsene som tas, sier Kjelby.
Onsdag i forrige uke, før Aftenbladet publiserte de første artiklene, kom meldingen om at Politidirektoratet selv hadde sendt saken over til Spesialenheten.
– Politidirektoratets oversendelse til Spesialenheten var ikke helt uventet. Saken er nå kommet i rett spor, og en får avvente Spesialenhetens vurdering, sier Kjelby.