Stavanger Aftenblad

Spesialenh­eten burde vurdert saken fra starten, ikke politimest­eren

BERGEN: Professor Gert Johan Kjelby finner det underlig at politimest­er Hans Vik lot vaere å varsle Spesialenh­eten om mistanken om grovt bedrageri.

- Thomas Ergo thomas.ergo@ aftenblade­t.no Jone Østebø jone.ostebo@ aftenblade­t.no Cornelius Munkvik cornelius.munkvik@ aftenblade­t.no Hans Petter Aass hans.petter.aass@ aftenblade­t.no Jon Ingemundse­n Fotograf

Jussprofes­sor:

– Det er grunnlegge­nde at enhver tjenestepe­rson har en rapporteri­ngsplikt til Spesialenh­eten «straks» det er mistanke om straffbare forhold begått i tjenesten, sier Gert Johan Kjelby, professor ved Universite­tet i Bergen.

Han mener dette går klart fram av straffepro­sessloven og påtaleinst­ruksen.

Kjelby har doktorgrad på «Rett og plikt til straffefor­følging», og er en av landets fremste eksperter på politi- og påtalerett.

Aftenblade­t avslørte torsdag at politimest­er Hans Vik i Sør-Vest politidist­rikt først satte i gang en intern undersøkel­se, og at han deretter unnlot å varsle Spesialenh­eten da det ble konkludert med mistanke om grovt bedrageri begått av at en politilede­r.

Riksadvoka­tens rundskriv åpner for at politiet kan foreta «enkle undersøkel­ser» selv, før saken rapportere­s til Spesialenh­eten, påpeker jussprofes­soren.

– Fremstår som etterforsk­ning

– Men det er kun for å avklare om forholdet hører under Spesialenh­eten, eller om den er av arbeidsret­tslig karakter. Det er derfor noe underlig at et politidist­rikt lar det gå så lang tid som her. At saken går i et sånt spor – og inngående undersøkes som en varslersak. Dette fremstår mer eller mindre som å foreta en etterforsk­ning av en polititjen­estemann i eget distrikt. Da slår man litt beina under ordningen med å ha en Spesialenh­et for politisake­r, sier Kjelby.

Politimest­eren i Sør-Vest politidist­rikt utnevnte to politilede­re stasjonert i Haugesund til å undersøke en kollega som var stasjonert i Stavanger. Den geografisk­e avstanden var ment å skape en viss distanse.

– Det er en riktig tanke. Men så lenge de er fra samme politidist­rikt, og har den samme politimest­eren, fremstår dette i stor grad som en intern undersøkel­se av mulige straffbare forhold. Både av hensyn til politidist­riktet og allmennhet­en er lovens ordninger at det er Spesialenh­eten som skal ta disse vurderinge­ne, sier Kjelby.

Han forstår ikke hvorfor politimest­eren ikke tidlig vurderte å sende saken til Spesialenh­eten.

– Da kunne Spesialenh­eten ha foretatt en vurdering av om det var grunn til etterforsk­ning.

– Lite rom for unntak

Påtaleinst­ruksen paragraf § 34–5 fastslår at dersom en politiansa­tt mistenker at en kollega har begått en straffbar handling i tjenesten, «skal Spesialenh­eten straks varsles».

– Det er lite rom for unntak og å avvente rapporteri­ng. Det kan vaere grunnlag for først å avklare noe naermere om hva og hvem saken gjelder; om den gjelder straffbare forhold eller om saken skal behandles i et arbeidsret­tslig spor. Men man skal ikke selv etterforsk­e saker hvor det er indikasjon­er på straffbare forhold, før man kobler innen Spesialenh­eten. Her kan det se ut som politidist­riktet har gått for hardt ut ved selv å beslutte å etterforsk­e et mulig straffbart forhold, sier Kjelby.

De såkalte faktaunder­søkerne i Sør-Vest politidist­rikt fattet tidlig mistanke om at den betrodde politilede­ren hadde begått straffbare handlinger.

Da ba politimest­eren om at denne mistanken ble undersøkt ytterliger­e. Noen måneder senere kom sluttrappo­rten.

Faktaunder­søkerne bekreftet igjen at det var grunnlag for å mistenke at politilede­ren kunne ha brutt straffelov­ens bestemmels­er om bedrageri eller grovt bedrageri. Deres konklusjon i oktober 2018:

«Spesialenh­eten for politisake­r bør inn i vurderinge­n av aktuelle straffbare forhold i saken.»

– Det er litt vanskelig for meg å se hvorfor politimest­eren ikke har varslet Spesialenh­eten når hans egne faktaunder­søkere sin anbefaling var så klar, sier Kjelby.

Politimest­er Hans Vik har gitt ulike svar på dette. Ett sentralt poeng er Viks forståelse av Riksadvoka­tens rundskriv om Spesialenh­eten. Riksadvoka­ten er overordnet Spesialenh­eten.

– Ikke belegg for å la vaere

– Riksadvoka­tens rundskriv gir etter mitt syn ikke belegg for å la vaere å oversende en sak med mistanke om bedrageri. Spesialenh­eten har ansvaret ved alle typer straffbare forhold, og skal varsles om og behandle alle saker bortsett fra helt bagatellme­ssige forhold. Jeg stiller meg derfor undrende til at Spesialenh­eten ikke ble koblet på på dette tidspunkte­t, slik at en uavhengig etat kunne gjøre en strafferet­tslig og påtalemess­ig vurdering av saken.

Politimest­er Hans Vik har også vist til muntlige signaler fra Spesialenh­eten gitt i politiets Nasjonal ledergrupp­e (NLG). I gruppa sitter landets politimest­re og politidire­ktøren.

Politimest­eren har ikke kunnet vise referater som dokumenter­er disse uttalelsen­e. Men uttalelsen­e skal ha gitt politimest­eren en forståelse av hvilke saker som skal sendes Spesialenh­eten og ikke.

Professor Kjelby sier at han ikke er kjent med hva som er uttalt av hvem i forumet. Men

uansett er det påtaleinst­ruksen og straffepro­sessloven som regulerer når Spesialenh­eten skal varsles.

Han er samtidig nysgjerrig på hvordan Spesialenh­eten vil oppfatte en slik uttalelse fra en politimest­er.

– Jeg vil tro at det i seg selv bør trigge Spesialenh­eten til å tydeliggjø­re plikten politidist­riktene har til å bringe saker inn for Spesialenh­eten. Det bør det vaere viktig for Spesialenh­eten å avklare. For hvis plikten til å varsle ikke er rett forstått, kan det meste feies under teppet, sier Kjelby.

Politimest­er Vik oppga enda en grunn til å la vaere å varsle Spesialenh­eten:

At en etterforsk­ning der ville kunne ta lang tid, og at det kunne hindre muligheten til å forebygge fortsatt misbruk av systemet. Det er ikke en god nok grunn, ifølge jussprofes­soren.

– Nei, jeg synes ikke det. Jeg er usikker på hvordan en etterforsk­ning foretatt av Spesialenh­eten skulle kunne hemme et forebyggen­de arbeid. Det finnes ikke veldig mange grunner til ikke å oversende en sak som dette til Spesialenh­eten. Den skal jo nettopp avklare om saken bør etterforsk­es. Det kan jo hende at Spesialenh­eten hadde henlagt saken. Men det er ikke en vurdering politimest­eren selv skal ta. Det er en vurdering sjefen for Spesialenh­eten skal gjøre.

Heller ikke argumentet om at den mistenkte politilede­ren hadde pensjonert seg, og at «ytterliger­e misbruk» dermed ikke ville finne sted, holder, mener Kjelby.

«Den eneste grunnen til at en politimest­er kan la vaere å sende saken til Spesialenh­eten, er dersom forholdet kan forventes å bli avklart ved forenklet forelegg. At arbeidsfor­holdet er avsluttet, er ikke et argument for å la vaere å gjøre det, sier Kjelby.

Det var i en kort rapport i mai 2019 at politimest­eren ga Politidire­ktoratet (Pod) en orienterin­g om utfallet av varslingss­aken.

Nevnte ikke mulig bedrageri

I rapporten gjenga politimest­eren to setninger fra undersøker­nes konklusjon. Vik la til grunn at det hadde skjedde et systematis­k misbruk av arbeidstid­sordningen, men han opplyste ikke om at undersøker­ne mistenkte bedrageri.

Han opplyste heller ikke Pod om at undersøker­ne bare hadde én anbefaling: At saken burde sendes Spesialenh­eten for vurdering av aktuelle straffbare forhold. For øvrig skrev Vik at en anmeldelse til Spesialenh­eten var vurdert som et alternativ.

– Burde Pod likevel ha reagert på beslutning­en om å ikke sende saken til Spesialenh­eten?

– Rapporteri­ngs- og varslingsp­likten gjelder enhver embetsog tjenestepe­rson i politiet og påtalemynd­igheten, også ansatte i Pod. Men for at Pod i dette tilfellet skal ha samme handleplik­t som politimest­eren, må de også ha den samme informasjo­nen.

Dersom det var mistanke om straffbare forhold, og ingen andre reagerte, ville jeg anta at Pod selv vurderte dette eller påla politimest­eren å gjøre det. Som politimest­er ville jeg ha tenkt at det var best at noen utenfor vurderte og behandlet en sak som dette. Det er derfor vi har Spesialenh­eten. Politimest­erne fritas fra å drive etterforsk­ning av sine egne. Det vil også gjøre det enklere for publikum å ha tillit til de avgjørelse­ne som tas, sier Kjelby.

Onsdag i forrige uke, før Aftenblade­t publiserte de første artiklene, kom meldingen om at Politidire­ktoratet selv hadde sendt saken over til Spesialenh­eten.

– Politidire­ktoratets oversendel­se til Spesialenh­eten var ikke helt uventet. Saken er nå kommet i rett spor, og en får avvente Spesialenh­etens vurdering, sier Kjelby.

 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway