– Ikke unaturlig at politimesteren lot vaere å varsle Spesialenheten
STAVANGER: Tidligere sorenskriver og Sefoleder Helge Bjørnestad mener saken er kompleks, og forstår hvorfor politimester Hans Vik ikke varslet Spesialenheten.
Helge Bjørnestad mener at saken ikke er opplagt.
– Etter min mening var det ikke unaturlig at politimester Vik lot vaere å varsle Spesialenheten.
Helge Bjørnestad har vaert polititjenestemann, politijurist, statsadvokatfullmektig og dommer. Fra 2004 til 2019 var han sorenskriver, altså øverste leder, i Stavanger tingrett. Da De saerskilte etterforskningsorganene (Sefo) ble etablert i 1988, ble Bjørnestad første leder i Rogaland, en rolle han hadde i åtte år. Sefo var forløperen til Spesialenheten for politisaker, som ble opprettet i 2005.
Bjørnestad har fått lese varselet, samlerapporten og rapporten fra politimester Hans Vik til Pod. Ingen av dokumentene navngir politilederen.
– Jeg har lest med åpne øyne og et vaktsomt blikk. Jeg forstår hvorfor saken ikke ble sendt til Spesialenheten, men jeg vet ikke om jeg selv hadde latt det vaere. Saken er kompleks.
Bjørnestad ble første gang intervjuet av Aftenbladet før Pod i forrige uke valgte å varsle Spesialenheten selv.
– Når Pod nå har sendt saken over til Spesialenheten, bikker jeg nok over til at politimesteren burde sendt den i første runde, sier Bjørnestad.
– Det må vaere en siling
– Var politimesterens avgjørelse om ikke å sende den til Spesialenheten i tråd med påtaleinstruksen, der det heter at en sak «straks» skal sendes ved mistanke om straffbare forhold?
– Nei, det kan du si. Men ifølge instruksen fra Riksadvokaten skal ikke Spesialenheten belemres med absolutt alt. Det må vaere en siling, og her har det vaert to gjennomganger av saken; først av dem som undersøkte saken, og så av politimesteren, som har det avgjørende ordet.
Den tidligere Sefo-lederen og sorenskriveren mener det er åpenbart at rapporten beskriver en mistanke om bedrageri.
– Systemet ble nok manipulert for å kunne jobbe mer enn det som var lov, og det er brukt feilaktige koder for tidligere arbeid. Men han har tross alt jobbet de timene. Det kan ligge et element av bedrageri her, men jeg kan forstå at politimesteren lot vaere å sende saken videre. Det vil vaert en voldsom bevisproblematikk i en sak som handler om en som har jobbet for mye.
– Han har jo faktisk jobbet
Ifølge Bjørnestad kan det vaere mange andre grunner enn egen økonomisk vinning til at politilederen gjorde som han gjorde.
– En grunn kan vaere at han heller ville vaere på jobb enn hjemme, en annen at han ville bidra for å få det til å gå rundt på jobben. Jeg vet ikke. Det er elementer her om at han skal ha jobbet mer enn han skulle, men han har jo faktisk også jobbet. Og så har det vaert ført overtid når det egentlig ikke skulle det. Det er derfor ikke uten videre klart at det her er snakk om et bedrageri eller bedrageriforsøk i lovens forstand.
– Er det en god grunn å la vaere å sende saken til Spesialenheten fordi det kan forsinke forebyggende tiltak?
– Nei. Forebyggende tiltak må iverksettes omgående uansett.
– Er det riktig av politimesteren å ta hensyn til at politilederen har gått av med pensjon?
– Ja, det er for så vidt et argument. Da er det ingen gjentagelsesfare. Politimesteren har et sett med regler som kan brukes internt. Han kan for eksempel bruke tjenestemannsloven til å omplassere ansatte. Spesialenheten er en enhet for grovere handlinger. Men det er klart, politimesteren kunne gjort det lettere for seg ved å begrunne det med at han ikke fant saken så alvorlig at det var nødvendig å belemre Spesialenheten med den, sier Bjørnestad.