Therese laget sin nye festdrakt av gardiner og duker

STAVANGER: Therese Daniela Lindø kjøper kun brukte klaer, eller syr dem selv av gjenbrukte tekstiler. Hun vil vaere en motvekt til fast-fashion, og viser andre hvordan de kan gjøre dette på sosiale medier. Nå gjennom en festdrakt til 17. mai.

– Skal den tråden vaere sånn?

– Nei, så fint du ser det, jeg skal hente en saks. Jeg kan ikke rive den, for da vet jeg ikke hva som skjer.

Therese Daniela Lindø går bort til sin snart klare festdrakt. Hun klipper vekk en løs tråd på belte som henger rundt midjen på «Dolly», sydukken hennes. Hun driver foretaket HÅP Redesign og har studio i Stavanger Øst.

Festdrakten et stort prosjekt som har preget flere av ukene hennes. Jenny Skavlan og damene bak instagram-kontoen «Faebrik» lanserte et mønster på en festdrakt i mars, hvor de oppfordret folk til å sy av gamle tekstiler.

Dette ville Lindø vaere med på.

Festdrakten

Sammen med mønsteret, kom Faebrik-damene med en plan for når – og hvordan – du kan sy drakten frem mot 17. mai. Underveis har de kommet med instruksjonsvideoer på hvordan det kan løses.

Det var én ting med prosjektet som spesielt interesserte Lindø. Nemlig gjenbrukskonseptet.

– Jeg synes gjenbrukskonseptet til festdrakten er kjempespennende. «Faebrik»-kontoen oppfordrer veldig til gjenbruk, det er kjempefint. Det er gjenbruk jeg brenner for. Det er jo det jeg gjør. Jeg bruker bare gjenbruksstoffer; duker, gardiner og lignende når jeg syr selv, sier Lindø.

Hun har jobbet som ambassadør og redesigner for NMS Gjenbruk siden 2019. Her bruker hun instagramkontoen sin aktivt for å dokumentere og inspirerer andre. Hun viser hva folk kan forvandle gjenbrukte tekstiler til. Her er festdrakten ett av mange eksempel.

– Målet mitt har hele tiden vaert å vaere en motvekt til brukog-kast, til fast-fashion. Jeg vil vise at vi kan forlenge levetiden til et plagg ved å gjøre små endringer. Det jeg gjør er en liten dråpe i det store og det hele, men jeg vil inspirere de som kommer etter, de yngre.

Selv har hun alltid vaert opptatt av gjenbruk, også før hun startet å sy. Da var det møbler og interiør som gjaldt. Nå har hun kun handlet brukt, eller sydd klaer selv de fire siste årene.

Hun har ikke kjøpt mange nye plagg de siste årene.

Gjenbruk i sosiale medier

I fjerde etasje på kontorfellesskapet Elefant ligger skattekammeret til Lindø. Hyllene er fulle av brukte tekstiler, i alle regnbuens farger: Blå, grønn, gul, rosa og mange flere.

Stoffene har Lindø samlet over tid. Noen har fått nytt liv i festdrakten.

I armene holder hun et skinnende, langt stoff hun plukket opp i en gjenbruksbutikk i København. Det er et vintage kimonobelte hun aldri visste hva hun skulle bruke til. Nå har deler av dette fått nytt liv som bringestykke til festdrakten.

Gjennom instagramkontoen har hun kommet i kontakt med folk fra det norske symiljøet og gjenbruksentusiaster. Hun opplever at det har blitt større interesse for å sy ting av brukte tekstiler.

– Da jeg først begynte å lete etter inspirasjon på Instagram, fant jeg flere som likte å holde på med det samme som meg. Da åpnet en ny verden for meg. Det er et stort miljø, mange syr. Det er fint å kunne få ideer av andre og la seg inspirere, spesielt på insta. Jeg ser mange som driver med gjenbrukstekstiler i symiljøet også.

Lindø mener de yngre har fått øynene opp for redesign og sying.

Attraktivt for flere

Kontoen «Unge syere» er et eksempel på noen som startet opp under pandemien.

– Det virker som de fleste syntes sying er blitt kult, selv de som ikke syr. Det gjør det kulere å faktisk drive med det også. Det er ikke det samme som da jeg var yngre selv. Da var det en kjerringting, noe gamle tanter drev med. Det gjør det mer attraktivt for flere, ikke for at du er fattig, men at du er enda mer moteinteressert om du syr dine egne klaer, sier Marianne Tofte Musagoni, som administrerer kontoen.

– Nytt stoff koster mye

«Unge syere»-kontoen har samlet 15 engasjerte, unge syere som deler sine tips og triks. Musagoni forteller at de nesten kun bruker gjenbrukstekstiler på kontoen i dag. Hun sier den billige prisen er en stor årsak.

– Det er ikke lett å se om du har brukt en duk eller et stoff fra stoff og stil. Gjenbrukstekstilene kommer fra en plass de også, en gang kom også de fra en butikk. Nytt stoff på metervis koster mye.

Musagoni mener mange ofte blir mer miljøbevisste når de starter å sy. Mange har blitt mer bevisste på hvor miljøskadelig tekstilindustrien er, og hvilke forhold folk jobber under.

– Jeg skal aerlig innrømme at jeg ikke tenkte så mye over det før jeg startet å sy. Du blir engasjert når du innser hvor ille det er. De som syr er nok mer bevisste rundt både miljø og det etiske rundt fast-fashion.

Etterspørsel

Kjedeleder hos Fretex, Hilde Kjønstad, forteller at de har gjort en liten oppryddingsjobb det siste året, for å samle tekstiler i noen av butikkene.

– Dette gjør vi i håp om å få et enda bedre utvalg til de som er ute etter interiørtekstiler, enten om det brukes som interiørtekstiler, altså gardiner, sengepledd, duker, sengetøy, og sånne type ting, eller som gjenbruksmateriale.

Kjønstad forteller at de ikke går ut med salgstall, men mener at de merker en stor etterspørsel på gjenbrukstekstiler. Butikken i Sandnes er én av to som har utmerket seg med utvalg av dette. Hun mener også det er en ny generasjon som kjøper gjenbrukstekstiler hos dem nå enn for fem år siden.

– Vi ser at flere og flere har lyst til å sy om eller redesigne slike tekstiler. Før var det flere som kjøpte for å bruke som duker og gardiner. Det er det fremdeles, men redesign er en ny ting som bare blomstrer mer og mer. Det er ganske spennende hvilke unike ting du kan lage.

Hun mener de får solgt ting de ikke fikk tidligere. Tekstiler med kaffe- eller rødvinsflekker forsvinner likevel, en flekk blir ikke et problem hvis du skal klippe stoffet opp og sy det om. Plutselig blir det gamle håndarbeidet verdsatt igjen.

Fungerende leder i NMS Gjenbruk, Turid Øyre Øygard, forteller at også NMS har hatt en økning i salg av gjenbrukte tekstiler. De siste årene har det vaert på et par millioner kroner i året. Fra 2019 til 2021 var økningen på 56 prosent.

Også Øygard nevner miljø, bruk-og-kast prinsippet, og at det har blitt populaert å sy som årsaker til økningen.

– Når vi startet med gjenbruksbutikker i 1998, sto det i våre retningslinjer at vi ikke behøvde å ta imot klaer. Derfor er det en del av våre butikker som ikke har det, men i løpet av våren og høsten skal flere av våre gjenbruksbutikker starte med klessalg, det gleder vi oss over.

Små grep

Therese Daniela Lindø anerkjenner at festdrakt er et stort prosjekt, og at man kanskje må ha prøvd litt på en symaskin først. Samtidig mener hun det er mange små grep en kan gjør med klaer en allerede har i skapet for å gi nytt liv.

– Det er så lett å ta et plagg og gi det nytt liv, forlenge livet. Det finnes mange løsninger hvis ting ikke passer lenger. Det er mange enkle grep, trenger ikke å vaere så omfattende som å sy noe helt nytt, mener hun.

En bluse eller genser får nytt liv ved å brodere blomster på. En bukse kan man sy inn eller ut slik at den passer. Et hull kan repareres med søm eller broderi.

Hun håper folk blir inspirert og tenke at de kan gjøre slike grep, men det trenger ikke alltid vaere med alle klaer.

– Hvis vi kan få det inn at første tanke ikke blir å gå ut å kjøpe nytt, da tenker jeg vi har kommet langt. Nå har det kommet flere gjenbruksbutikker i Stavanger. NMS får mer og mer tekstiler og klaer i butikkene, så jeg tenker det er en økt interesse for det.

Hun prøver å henge med på hva som rører seg og som anses som å vaere populaert, så finner hun heller noe i gjenbruksbutikker, syr om, gjør små justeringer, slik at det passer henne, men hun slipper å kjøpe nytt.

Det er så lett å ta et plagg og gi det nytt liv, forlenge livet. Det finnes mange løsninger hvis ting ikke passer lenger.

Therese Daniela Lindø, gjenbruksentusiast